– Hets og sjikane følger med når man stikker seg fram

Etter at Faten Mahdi Al-Hussaini (19) holdt en modig appell utenfor Stortinget under demonstrasjonen mot halshugging, ekstremisme og kampen mot IS, har hun blitt hetset, truet og sjikanert.

Dagen etter demonstrasjonen anmeldte hun en hatmelding til politiet. Flere har ytret at de ønsker at Faten skal bli et offer for terrorgruppen IS.

– Forventer, men aksepterer ikke sjikane

Torsdag skulle Faten egentlig stille opp som debattant under «Debatten», men trakk seg få timer før fordi hun var utslitt.

Dette var etter det NRK får opplyst ikke på bakgrunn av truslene og sjikanen, men som en direkte konsekvens av medietrykket og oppmerksomheten den siste tiden.

I panelet som deltok i Debatten stod også Bushra Ishaq som siden 2009 har markert seg i samfunnsdebatten og tatt til orde for brobygging mellom muslimer og storsamfunnet.

Etter gårsdagens tv-program mottok Ishaq som vanlig tilbakemeldinger fra folk som hadde sett henne på skjermen.

– Det er en vanlig blanding av positive og negative tilbakemeldinger. Mange er takknemlige for at jeg tar til orde og sier at jeg er veldig reflektert og klok, og så følger det med hets og truende meldinger, sier Ishaq til NRK.

– Jeg er blitt vant til trusler og sjikane og aksepterer at det er en del av den rollen jeg har når jeg stikker hodet fram – særlig som kvinne. Men angrepene i seg selv aksepterer jeg ikke, sier kvinnen som tidligere er hedret av Fritt Ord.

– Merbelastning som muslim

Bushra understreker at det er vanlig at kvinner som stikker seg fram ofte blir møtt med sjikane, men at man som muslimsk kvinne også får det hun kaller «minoritetskvinnebelastningen».

– Jeg har fått veldig mye fra etnisk norske nordmenn som betrakter det jeg står for som en trussel mot det norske folk og demokratiet. Det har gått veldig direkte på meg som person og min identitet. Dette er noe etnisk norske kvinner i min posisjon ikke møter. I tillegg får man den religiøse, muslimske hatretorikken med en seksuell trakassering basert på kjønn, sier Ishaq.

Selv opplever hun at den verste og meste sjikanen kommer fra etniske nordmenn, og at kun et fåtall kommer fra muslimer.

– Det er tungt og tøft, og koster mye. Men jeg er takknemlig for å bo i et samfunn med ytringsfrihet. Jeg er blitt satt pris på og blitt belønnet for den rollen jeg har, sier Ishaq.

Sporet opp 14-åring

Forfatter, journalist og standupkomiker Shabana Rehman Gaarder har i en årrekke vært synlig i samfunnsdebatten.

Hun mener man ikke skal forvente å møtes med hets og trusler når man søker offentligheten.

– Det er hets og trusler som er unormalt. Det er de som fremsetter dette som stikker hodet fram og bør passe seg, sier Rehman.

Selv om hun tidligere har opplevd drapstrusler og sjikane, sier hun at det i dag er forsvinnende lite negativ oppmerksomhet. Det som kommer blir anmeldt.

– Senest i forrige uke opplevde jeg en alvorlig sjikanøs melding på min offentlige Instagram. Jeg sporet opp gutten som viste seg å være en 14 åring. Jeg kontaktet familien. Gutten angret og hadde svart noe slik som: "Jeg skjønte ikke at det var en virkelig person". Jeg mener at dette er et problem og vi må ha større åpenhet om dette, mener Gaarder som opplever at sjikanen blir tøffere når folk skjuler seg bak tastatur og skjerm.

– Den offentlige debatten er blitt tøffere fordi folks tilgjengelighet har blitt større gjennom flere kanaler, sier hun.

– Hets er ikke forbeholdt islamister

Innvandringspolitisk talsmann i Fremskrittspartiet Mazyar Keshvari var også med på gårsdagens debatt. Han reagerer på behandlingen kvinner som engasjerer seg i samfunnsdebatten møter.

– Vi har en stor utfordring når mennesker, og spesielt kvinner, engasjerer seg og opplever en slik form for hets. Det er ikke under noen omstendigheter greit og legitimt å sjikanere mennesker, sier Keshvari.

– Hets og sjikane kommer fra alle kanter, fra folk med ulik bakgrunn og religion, det er ikke forbeholdt radikale islamister, men også mannsjåvinister og høyreradikale. Kvinner som er fremtredende i det offentlige rom er særlig utsatt for hets.

Unngår sosiale medier

Bushra Ishaq sier hun ikke har noe imot vanlig kritikk og alltid kommer i møte de som er uenige med henne.

– Men folk som faller ned på hat og sjikane er det veldig vanskelig å forholde seg til. Da jeg jobbet som spaltist i Aftenposten ble jeg bedt om å delta i nettdebattene, men det ble umulig for meg fordi det ville blitt en heltidsjobb. Det krever ikke bare tid, men en mental styrke det er urimelig å kreve.

– Trusler skal i prinsippet anmeldes, men til tider får jeg så mye at jeg ikke har kapasitet til det. Jeg har en dialog med politiet og sier ifra om det groveste og mest alvorlige.

Selv har hun tatt enkelte grep for å skåne seg selv fra mye av de stygge tingene som sies og skrives om henne.

– Jeg har lært meg visse mekanismer. Jeg har gjort meg utilgjengelig på sosiale medier, har hemmelig telefonnummer og adresse. Jeg har endelig kommet meg på Twitter, men jeg har sagt at det er en prøveperiode. Ett av de rådene jeg gir til Faten er at man må alltid ta vare på seg selv. Når man trenger ro, skal man respektere det uten å bli dømt som feig, mener Ishaq.