Kan koste Norge dyrt å ikke ta vare på arbeidsinnvandrerne

Den store EU-utvidelsen for ti år siden ga god tilgang på utenlandsk arbeidskraft, og gjorde en sterk produksjonsvekst i norske bedrifter mulig.

Ifølge Fafo-rapporten «Innvandrerne som skulle klare seg selv» er det «liten tvil» om at den store arbeidsinnvandringen hittil har vært svært lønnsom for den norske stat i form av gode tider for næringslivet og ekstra skatteinntekter til statskassa.

• Les også: Uten arbeidsinnvandrerne stanser deler av Norge

Samtidig advarer arbeidslivsforskere mot grå skyer i horisonten. De siste åra har de sett en utvikling der arbeidsinnvandrere fra EU, med løs tilknytning til arbeidslivet og dårlige språkferdigheter, i større grad faller utenfor det norske samfunnet.

– Billig på kort sikt, dyrt på lang sikt

– Dersom arbeidsinnvandrerne ikke har gode arbeidsforhold, tjener lite, har lange arbeidsdager, dårlig arbeidsmiljø, hard arbeidsbelastning, så er det faktorer som bidrar til dårlig helse, sier Line Eldring som er arbeidslivsforsker i Fafo.

Hun peker på at arbeidsinnvandrere som over flere år befinner seg i et svært usikkert arbeidsmarked, preget av behovet for billig og midlertidig arbeidskraft, igjen øker faren for dårligere helse og arbeidsledighet.

– Denne billige arbeidskraften tjener landet på kort sikt, men kan koste samfunnet dyrt på lengre sikt, sier Eldring.

• Har du et tips om dette temaet? Tips oss i NRK!

Samtidig viser forskningen at flere av EU-innvandrerne, spesielt fra Øst-Europa, blir værende i Norge over flere år, betaler sin skatt, og opparbeider seg velferdsrettigheter på lik linje med andre nordmenn.

Over årene frykter forskerne derfor at denne gruppa av arbeidstakere vil kunne bli avhengig av Nav-ytelser i større grad enn andre arbeidstakere. Det vil legge et ytterligere press på det norske velferdssystemet.

Sør-Europeerne faller mellom to stoler

I rapporten konkluderer arbeidslivsforskerne også med at det stadige økende antallet arbeidsinnvandrere fra Sør-Europa er langt mer sårbare enn arbeidsinnvandrerne fra øst.

Mens de fra Polen og Baltikum i stor grad har etablert seg på arbeidsmarkedet innen landbruk, bygg og renhold, ser spansktalende arbeidssøkere ut til å falle mellom to stoler, ifølge Fafo-forskerne.

Norsk byggbransje og industri får dekket sine behov fra Øst-Europa, mens titusener av svenske ungdommer foretrekkes av arbeidsgivere i utelivs – og hotellbransjen på grunn av deres språkkunnskaper.

Sør-Europeerne må derfor ofte ta til takke med små og midlertidige oppdrag i renhold eller serviceindustrien så lenge de ikke kan norsk, selv om de har høy utdannelse.

Unntaket, er ifølge Fafo, visse typer høyt utdannede ingeniører og IT-spesialister som er ettertraktet arbeidskraft, spesielt i den norske olje- og maritimindustrien.

• Les også: Henter ingeniører fra utlandet
• Les også: Ingeniør i Spania – vasker i Norge

Verst for dem som er annerledes enn oss

Eldring tror manglende norskkunnskaper er et reelt hinder for de nye arbeidsinnvandrerne fra Sør-Europa, spesielt for ufaglærte, men at en skepsis mot dem som er annerledes også kan spille inn.

– Det kan være at arbeidsgivere kvier seg for å ansette noen som har litt annen bakgrunn enn oss, eller at det er lettere å velge polakkene og balterne fordi de ser likere ut, og minner oss mer om oss selv, sier Eldring.

Mange av de spansktalende arbeidsinnvandrerne som kommer til Norge har ofte selv innvandret til Spania fra Latin-Amerika og Afrika, men har spansk statsborgerskap eller oppholdstillatelse i Spania.

– Bakgrunnen fra andre kontinenter kan trolig gjøre at de defineres som mer tradisjonelle innvandrere, og dermed ikke regnes så mye som spanjoler og portugisere, men vi vet lite om denne arbeidsgruppa i forskningen, understreker Eldring.

(Artikkelen fortsetter under grafikken)

– Ikke «velferdsturister»

Forskerne Espen Olsen og Asimina Michailidou ved Arena, senter for europaforsking ved Universitetet i Oslo har utført en spørreundersøkelse og intervju blant 360 arbeidsinnvandrere fra EU-land som kom til Norge.

Rundt halvparten av de spurte var fra Sør-Europa.

Forskerne sier hovedinntrykket er at folk kommer med et oppriktig ønske om å jobbe, og ikke på grunn av såkalt «velferdsturisme».

– Det virker som om mange nordmenn mener at de norske velferdsordningene er en viktig grunn til at det kommer innvandrere fra EU til Norge, men av de vi spurte, så var det kun en fjerdedel som kjente til hva de kunne få av sosiale rettigheter i Norge før de reiste hit. Det kan tyde på at det er andre grunner enn velferdsgoder som gjør at folk kommer til Norge, sier Olsen.

Han understreker at det er vanskelig å vite om man har et korrekt bilde av arbeidsinnvandrere fra EU-land, fordi de som EU-borgere har mulighet til å oppholde seg tre måneder i andre EU/EØS-land uten å måtte søke tillatelser.

Mange arbeidsinnvandrere kommer derfor til Norge og blir her en stund uten å registrere seg, slik at ingen vet nøyaktig hvor mange som kommer hit og fra hvilke land.

• Les: – Jeg vil heller bo på gata her, enn i Spania

Komplisert møte med Nav og vanskelig språk

Ifølge Arena-forskeren er det spesielt er to ting som går igjen i arbeidsinnvandrernes møte med det norske samfunn: Vanskelig byråkrati og språkbarriere.

– De fortalte at møtet med det offentlige Norge kan være komplisert, i hovedsak møtet med Nav. Man kan få ulike svar når man kommer til ulike Nav-kontor, informasjonen er sprikende uklar, og det er vanskelig å navigere i systemet, sier Olsen.

I tillegg til problemer med Nav, oppga også mange arbeidssøkere at språk var et større hinder for å få jobb enn de hadde forestilt seg.

Fafo-rapporten beskriver tilværelsen for mange arbeidsinnvandrere som «et kappløp mellom hvor fort man kunne lære seg norsk og dermed kanskje få jobb på den ene siden, og hvor fort sparepengene ble brukt opp på den andre».

– EU-borgere som kommer til Norge har ikke rett til noe språkopplæring i norsk. Hvis du kommer, så må du betale for dette selv, og det er dyrt. Det er de mange som oppgir som et problem når de skal inn på arbeidsmarkedet, sier Olsen.

– Fordel å løse problemet før det blir for stort

Den katolske kirkas hjelpeorganisasjon, Caritas, er et av få hjelpetilbud til arbeidsinnvandrerne i Norge. De byr på informasjon og gratis språkkurs.

Caritas deler forskernes bekymring for at den økte innvandringen kan føre til større sosiale forskjeller.

– Arbeidere fra EØS-land skal i utgangspunktet klare seg selv, men det gjør de ikke alltid. Det er viktig at norske myndigheter ser verdien av å jobbe forebyggende, og at det er en samfunnsøkonomisk fordel å løse problemene før de blir for store, sier Alexander Golding, som er fungerende innenlandsleder i Caritas Norge.

Han oppfordrer myndighetene til å ta bedre vare på alle mennesker som kommer til Norge, spesielt de som risikerer å havne på utsiden av samfunnet fordi de utnyttes av grådige arbeidsgivere.

– Arbeidsinnvandrere kommer ofte i sin beste alder. De er unge, friske, men hvis de ikke integreres på en god måte i det norske samfunnet, er sannsynligheten for at de utvikler både fysiske og psykiske lidelser mye større, sier Golding.

Golding peker på at det vil kunne påføre velferdsstaten en unødvendig byrde hvis politikerne ikke legger til rette for at arbeidsinnvandrerne kan lære seg norsk, og unngå sosial dumping.

– Disse menneskene kommer hit, gjør en jobb, betaler skatt som deg og meg, og opparbeider seg rettigheter for det. Hvis de da havner i uføretrygd om ti års tid, så er det en enorm utgift for det norske samfunn.

• Les mer: Eurokriseflyktninger banker på døra
• Les også: Hver fjerde EU-borger er fattig