Ber PST tenke seg mer om før neste terroralarm

– PST ønsket ikke å havne i samme situasjon som etter 22. juli-angrepet. Men de må nok tenke seg om mer før de slår terroralarm neste gang, sier terrorforsker Magnus Ranstorp til NRK.

Torsdag i forrige uke slo Politiets sikkerhetstjeneste (PST) terroralarm etter å ha mottatt meldinger om at en gruppe var på vei fra Syria til Norge for å gjennomføre en terroraksjon.

Søndag ble terrortrusselen noe redusert, og politiet trappet gradvis ned beredskapen. Torsdag ble terrorberedskapen avblåst og PST meldte at det er mindre sannsynlig at innholdet i meldingene stemte. Flere har kritisert åpenheten om trusselen og sagt at terroralarmen har bidratt til å spre frykt og panikk i befolkningen, og dermed gått terrorismens ærend.

Terrorforsker Ranstorp og krisepsykologene Unni Heltne og Atle Dyregrov mener likevel at det var riktig av PST å gå ut med informasjon om trusselen og advare norske borgere, men tror at flere slike advarsler om uspesifikke trusler kan svekke PSTs troverdighet.

• Første gang på 41 år: – Derfor slår myndighetene offentlig alarm

– Kan føre til at trusselen ikke tas alvorlig

Tidligere operativ sjef i den danske etterretningstjenesten, Hans-Jørgen Bonnichsen–Bonnichsen, har vært en av kritikerne. Han sa at PST ikke burde gått ut med informasjon om trusselen og at PST risikerer å få svekket tilliten fra folket. Selv om Ranstorp forsvarer PSTs fremgangsmåte, deler han noen av synspunktene til dansken.

– En slik åpenhet kan bidra til å spre mer frykt og panikk enn nødvendig, og i verste fall kan det føre til at folk ikke tar trusselen som alvorlig, sier Ranstorp, som har bistått regjeringer, sikkerhetstjenester og kommisjoner verden rundt med sin terrorekspertise.

• Les også: – Vi må ikke bli hysteriske

– Folk har tiltro til PST

Terrorforskeren sier det er svært uvanlig i skandinavisk sammenheng at man går ut med en offentlig terroradvarsel. Selv om terrorberedskapen ble avblåst etter kort tid, tror han ikke det vil påvirke omdømmet til PST.

– Folk har tiltro til PST så lenge justisministeren og den øvrige politiske ledelsen har det og vurderte advarselen som riktig. Åpenheten bygger på opplysningene PST hadde om trusselen, og ikke minst 22. juli-kritikken, sier Ranstorp til NRK.

Terrorforskeren mener at PST bør legge alle kort på bordet og forklare hva de visste om terrortrusselen – som et svar på usikkerheten og redselen beredskapen har skapt.

• Les også: – PST gjør en hel muslimsk befolkning til et mål

– Nordmenn har et veldig høyt tillitsforhold

Ranstorp får støtte av daglig leder ved Senter for Krisepsykologi, Unni Heltne, som sier at nordmenn generelt har høy tillit til myndighetene og tar informasjonen deres på alvor.

– Nordmenn har et veldig høyt tillitsforhold til myndighetene. Jeg tror ikke at tiltroen og troverdigheten til myndighetene ble svekket etter terroralarmen. Det kan jo også hende at den økte beredskapen bidro til å avverge et eventuelt angrep, sier Heltne til NRK.

Psykologspesialisten mener at å la være å gi informasjon om den høynede og synlige beredskapen, ville skapt spekulasjoner, ryktespredning og stor usikkerhet. Derfor mener hun det var riktig å gå ut med informasjon om trusselen.

– Dersom slike advarsler gjentas, vil mange ta innover seg at det kanskje ikke var så trygt å leve i Norge som man har trodd. Gjentatte advarsler uten at noe skjer, kan jo også føre til at flere slutter å reagere så veldig og kanskje ikke tar truslene så alvorlig. Det kan jo føre til at ikke så mange blir skremt, men kan være negativt fordi tilliten til informasjonen fra myndighetene svekkes, sier hun.

Men hun har inntrykk av at folk flest har oppfattet hvorfor PST gikk ut med denne informasjon og hvorfor deler av den sårbare informasjonen ikke har blitt delt med offentligheten.

• Les også: – Media skaper frykt og panikk med terroroppslag

– Gjentatte advarsler kan svekke tilliten

Krisepsykolog Atle Dyregrov er enig med Ranstorp og Utne og mener at myndighetene har håndtert situasjonen bra.

– PSTs troverdighet blir ikke svekket etter en runde med terroralarm. Om myndighetene går ut med trusler gjentatte over lengre perioder uten at noe skjer noe, så tror jeg det kan svekke troverdigheten og tilliten, sier Dyregrov til NRK.

Han tror derimot at folkets tillit til PST hadde blitt svekket dersom de ikke hadde gått ut informasjon om den massive mobiliseringen.

– Når myndighetene går ut med en slik informasjon, oppstår det sensitivitet og reaksjoner hos folket. Neste gang PST opplyser om en eventuell trussel, blir denne sensitiviteten hevet og folk blir mer vant til det, legger han til.

• Les også: Frykter ulv, ulv-effekt etter terrorvarsel

Anundsen angrer ikke på terrorvarselet

Justis- og beredskapsminister Anders Anundsen (Frp) har tidligere sagt at offentliggjøring var et råd fra PST, og at regjeringen valgte ikke å overprøve dette. Torsdag forsvarte Anundsen regjeringens handlemåte.

– Jeg ville uten tvil ha gjort det samme på nytt, sier Anundsen til NTB.

Han sier at en rekke faktorer spilte inn, men avviser å gå i ytterligere detaljer.

PST: Dette er uvanlig

PSTs informasjonssjef Martin Bernsen svarer slik på Magnus Ranstorps kommentar om at PST må tenke seg mer om neste gang:

– På generelt grunnlag mener jeg det er vanskelig for utenforstående som ikke kjenner sakens detaljer å avgjøre hvorvidt det var rett eller galt å offentliggjøre en slik trussel. Det er uvanlig at man offentliggjør en slik trussel, og det er ikke gjort på over 40 år.

– I ettertankens lys, var det å riktig å gå ut med informasjonen og advare folket?

– Dette skal vi evaluere internt. Og EOS-utvalget har allerede sagt at de vil se på saken, svarer Bernsen.

– Vi får kanskje aldri svar

Sikkerhetsmyndighetene har flere ganger uttrykt nytteverdien av å opplyse folket om trusselen – med argumenter om at trusselen var troverdig og nært forestående og at det var viktig å be folk være mer på vakt.

Politiet og PST har også sagt at de gikk ut offentlig for å forebygge en eventuell terrorhandling, at ingen informasjon om den økte beredskapen i hele landet ville ført til kraftige reaksjoner og kritikken av krisehåndteringen etter 22. juli-angrepet nødvendiggjorde mer åpenhet.

– Hva oppnådde PST med åpenheten?

– Det er vanskelig å svare på nå. Vi vet ikke om dette var avgjørende for at det ikke ble noen aksjon innen det tidsaspektet vi satt med. Vi og samfunnet for øvrig må være forberedt på at vi kanskje aldri får svar på det, svarer Bernsen.

– Hvordan vil PSTs informasjonsstrategi være ved en tilsvarende trussel i fremtiden?

– Informasjonsstrategien vil bli vurdert i hvert enkelt tilfelle. Vi må gi de anbefalingene til regjeringen som vi mener best kan forebygge terror, sier Bernsen.