Hopp til innhold

– Sjåføryrket vil forsvinne

I løpet av de neste 20 årene vil sjåføryrket forsvinne på grunn av overgangen til selvstyrende biler. Det spår svenske og amerikanske forskere.

Trailere på havnen i Tokyo

Trailere på rekke og rad i havnen i Tokyo. Om ikke lenge kan de være fjernstyrt eller selvkjørende.

Foto: Yoshikazu TSUNO / AFP

Sjåføryrket er et av flere yrker som kommer til å forsvinne før 2035 på grunn av teknologi-utviklingen, spår svenske forskere i rapporten «Vartannat jobb automatiseras inom 20 år».

Transporten kommer i stedet til å foregå ved hjelp av førerløse biler.

Se liste over jobbene som vil forsvinne nederst i saken.

– Det er en veldig rask utvikling når det gjelder selvstyrende biler og lastebiler. Rent teknisk finnes de allerede, det er mer et spørsmål om lovgivning og å prøve seg frem litt, sier mannen bak rapporten, Stefan Fôlster, til NRK.

Svenskene tror at lastebiler kan komme til å kjøre i kolonner med bare en fører der de andre bilene koordineres automatisk. Det kommer også selvkjørende, førerløse tog.

Mål om færre ulykker

På verdensbasis mister over 1,2 millioner mennesker livet i trafikken hvert år, viser tall fra Organisasjonen for sikker internasjonal veitrafikk ASIRT.

Over 90 prosent av dødsfallene skyldes menneskelig feil, skriver Alertdriving.

Google, det selskapet som har kommet lengst når det gjelder førerløse biler, har som mål at de førerløse bilene skal redusere ulykkene kraftig.

Google-bil

En selvkjørende Google-bil under testkjøring i Mountain View i California i mai i fjor. De selvkjørende bilene til Google har allerede prøvekjørt bilene i over en million kilometer på veiene i California og har ikke hatt ulykker.

Foto: Glenn CHAPMAN / Ap

– Folk vi kreve sjåfører

Geir Mo, administrerende direktør i Norges Lastebileier-Forbund, sier at de store lastebilfabrikantene har allerede lastebiler som kjører uten sjåfører.

Geir Mo

Geir Mo, administrerende direktør i Norges Lastebileier-Forbund.

Foto: Jon Terje Hellgren Hansen / NLF

– Jeg tror at dette kommer for eksempel på Oslo-Svinesund, inne på terminaler og på de store motorveiene, men i distribusjonen kommer det til å være behov for sjåfører i mange år fremover, sier han.

Geir Mo viser til Nasjonal transportplan der grunnlaget er en vekst i godsmengden på vei er på 50–75 prosent de neste 30 årene.

Han tror ikke folk vil godta at det kjører førerløse lastebiler på trange og svingete norske veier.

– Jeg er ikke så sikker på om samfunnet kommer til å akseptere at det kommer et førerløst vogntog på Hardangervidda en vinterdag. Jeg tror samfunnet kommer til å kreve at det sitter noen bak rattet, sier Geir Mo.

Hvis man er ung i dag og ikke vil sitte bak en PC, er det å satse på sjåføryrket et godt tips.

Geir Mo, administrerende direktør i Norges Lastebileier-Forbund / NRK

Han har ingen betenkeligheter med å råde unge mennesker i dag til å satse på sjåføryrket.

– Vi vil absolutt råde unge mennesker i dag til å bli lastebilsjåfører. Det er et godt yrke med mye frihet og selvstendighet som har en trygg og god fremtid, sier Geir Mo.

Yrker som er i fare for å forsvinne innen 2035

Yrke

Sannsynlighet for at yrket blir tatt over av datamaskiner

Fotomodeller

98,0%

Bokførings- og revisjonsassistenter

97,0%

Maskinoperatører i trevareindustri

97,0%

Bibliotekassistenter

97,0%

Kassemedarbeidere

95,3%

Medhjelpere innen jordbruk, skogbruk og fiske

95,0%

Øvrige maskinoperatører og montører

94,8%

Selgere innen detaljhandel

94,4%

Selgere på torg og markeder

94,0%

Øvrig kontorpersonale

94,0%

Renholds- og gjenvinningsarbeidere

93,0%

Kontorsekretærer og data-punchere

92,2%

Montører

91,4%

Maskinførere

90,2%

Maskinoperatører i gummi- og plastindustrien

89,8%

Togførere

89,6%

Administrative assistenter

89,3%

Prosessoperatører ved stål og metallverk

89,0%

Kjøkken- og restaurant-assistenter

88,6%

Storhusholdnings- og restaurantpersonell

88,4%

Møbel og modellsnekkere

87,9%

Smeder, verktøysmakere

87,1%

Slaktere, bakere, konditorer

87,1%

Maskinoperatører i kjemisk industri

86,2%

Grovarbeidere innen bygg og anlegg

84,8%

Sveisere, støpere

84,1%

Agenter

81,7%

Maskinoperatører grafisk industri

81,1%

Dreiere, dekorasjonsmalere

80,6%

Sjåfører

80,1%

Skogbrukere

79,8%

Lager- og transportassistenter

78,8%

Postbud

78,6%

Godshentere og ekspressbud

77,9%

malere, feiere og lakkerere

75,5%

Prosessoperatører, tre- og papirindustrien

75,0%

Avisbud, vaktmestere

74,6%

Grafikere

74,5%

Bygg- og anleggsarbeidere

73,0%

Gruve- og bergverksarbeidere. Steinhuggere

72,2%

Selgere, innkjøpere, meklere

71,2%

Øvrige servicearbeidere

71,1%

Håndpakkere og andre fabrikkarbeidere

70,3%

Biomedisinske analytikere

68,7%

Maskin- og motorreparatører

66,7%

Skreddere, tilskjærere og tapetserere

65,5%

Sikkerhetspersonale

65,4%

Rengjørere

64,4%

Driftsmaskinister

63,7%

Fiskere og jegere

62,4%

Elmontører, tele- og elektronikkreparatører

57,2%

Ingeniører og teknikere

56,4%

Arkivarer og bibliotekarer

50,4%

Garvere, skinnarbeidere, skomakere

50,3

Kilde: Stiftelsen fôr strategisk forskning

Ekspander/minimer faktaboks

AKTUELT NÅ