– Tapte valget på grunn av 22. juli

I dag gir Jonas Gahr Støre ut boka «I bevegelse – Veivalg for det 21. århundre» på forlaget Cappelen Damm. Boka, som beskrives som en politisk programerklæring for den ferske Arbeiderparti-lederen, ble påbegynt etter valgnederlaget i 2013.

– Å skrive og bruke tid på formuleringer er viktig for meg. Jeg kommer videre i min egen tenkning når jeg skriver, sa Jonas Gahr Støre da han presenterte boka for pressen.

Han forteller at han startet på boka etter valgnederlaget, men at skrivingen gikk sakte fram til han fikk Jonas Bals med på laget.

– Da vi tapte valget i fjor ventet en lite fristende tilværelse, å sitte på kontoret og vente på å flytte ut. Da kom tanken om at det kanskje var på
tide å begynne å skrive, fortalte Støre.

– Ville legge 22. juli bak seg

Nettopp valgnederlaget setter Støre i sammenheng med terroren 22. juli 2011. Han presiserer at det er mange grunner til at Arbeiderpartiet tapte valget, men trekker spesielt fram terrorangrepet:

«En av årsakene til skifte av flertall i 2013, tror jeg var at velgerne ville legge 22. juli bak seg, all diskusjonen om ansvar og beredskap og svikt. Jens Stoltenberg og Arbeiderpartiet hadde både oppslutning og tillit. Men noe var preget».

Støre mener 22. juli-kommisjonens rapport preget hele den gjenværende stortingsperioden med debatten om hvem som sviktet, mens Arbeiderpartiet var tappet for krefter.

– Alt fokuset på det som hadde skjedd, skapte en stemning som tok en del av kraften ut av Arbeiderpartiet. Så minner jeg om at det var gjerningmannens mål å ramme Arbeiderpartiet slik at vi ikke lenger skulle ha ansvaret i Norge, sier Støre til NRK.

Ikke gjort nok

Støre trekker frem Winston Churchills valgnederlag etter andre verdenskrig som en parallell. Velgerne ville bort fra det vonde og inn i fremtiden, mener Støre som tror mange undervurderte den politiske langtidseffekten av terroren for de rødgrønne.

Men Støre selv har ikke klart å legge bort det vonde. Han skriver at Norge viste verden kraften i rosetog og blomsterhav, men at han ikke får ro.

«Da dørene lukket seg bak gjerningsmannen på Ila landsfengsel etter dommen i august 2012, var det som om vi boltet igjen døren til det mest følsomme spørsmålet om hva som ledet frem til terrorhandlingene.»

– Jeg er preget av det fortsatt. Samfunnsdebatten har ikke fanget opp alt den burde, sier Støre i Politisk kvarter på NRK P2.

– Må snakke om holdninger

Et helt kapittel har Støre viet til sin personlige opplevelse av 22. juli og uroen over at vi ikke har gjort nok for å møte gjerningsmannens holdninger.

– Vi har gjennomført en rettsprosess, og kommisjonen har gått igjennom beredskapen og hva som ikke fungerte. Men i samfunnsdebatten mangler forholdet mellom holdninger og handlinger. Vi ser på nett at gjerningsmannen ikke var alene om de holdningene han gir uttrykk for i sitt manifest. Det finnes ikke et svar med to streker under på hva vi gjør med det, men vi har vært for trygghetssøkende til å tørre å ta den smertefulle debatten, sier Støre.

Han skriver også om det politiske ordskiftet i månedene etter terroren. Om Arbeiderpartiet, som var redde for å slå politisk mynt på terrorhandlingene, mens Fremskrittspartiet på sin side har en «iboende evne til å gjøre seg selv og sine sympatisører til spesielt utsatte og sårbare i samfunnsdebatten.»

– Nå kan vi ta debatten

– Ingen andre enn gjerningsmannen er ansvarlig for handlingene 22. juli. Men vi skal være klar over at våre holdninger og kommentarer, og måten vi omtaler andre grupper, kan gi næring til de som har ekstreme holdninger, sier Støre.

– I går var vi 5000 i Oslo som demonstrerte mot terrror fra ekstrem islamisme. Det er et sunnhetstegn. Samtidig er det høyreekstrem terror som har tatt liv i Norge. Vi må forstå hvor det kommer fra, de lange linjene i norsk historie og hva som lever opp til vår tid.

– Er det sent å ta denne debatten nå?

– I ukene etter terrorhandlingen sa vi at tiden ikke er nå. Da var det tid for å stå sammen, oppheve forskjeller og oppleve samholdet. Men når det har gått noen år, har vi fått avstand til å gjøre det, og jeg har forsøkt å gjøre det i denne boka, sier Støre.

Vil revolusjonere yrkesfagene

Som prestisjeutdannet statsviter fra Institut d`études politiques de Paris, har Støre funnet ut at det er for mange som ham selv; akademikere. Han er kritisk til det han mener kan bli en inflasjon i stadige akademiske påbyggingsår.

Det er en alvorlig mangel på rekruttering til yrkesfag, mener Støre.

– Det er flott med akademiske påbyggingsår, men vi er i ferd med å få et alvorlig problem med å rekruttere de som skal bygge landet, de som kan legge rør og bygge bygg. De som kan være helsefagerbeidere på sykehusene, sier Støre i Politisk kvarter på P2.

Støre mener svaret ikke ligger i økt arbeidsinnvandring, men blant annet i å fremsnakke yrkesfagene. «Det mener jeg vi har gjort i for liten grad, det er ikke disse fagene som får oppmerksomhet i mediene eller i politikkens dagligtale.»

– Vi må løfte fram de som velger yrkesfag, vise at det er en sikker jobb som venter dem. Dette er ikke grovt og møkkete arbeid, det er avanserte og tekniske jobber, sier Støre til NRK.

Gassoptimist

Mindre konkret er Støre når han skriver om klima. «I bevegelse» er skrevet i samtale med historikeren Jonas Bals, som er rådgiver i Fellesforbundet. Bals stiller blant annet spørsmål om de norske konsekvensene ved at også olje og gass må bli liggende dersom vi skal nå togradersmålet.

«Vi skal ikke dukke og si at slike formaninger ikke gjelder oss», svarer Støre uten å utdype hvor vi i Norge skal merke kuttene.

Samtidig understreker han at norsk gass er en del av løsningen for å redusere klimautslipp: «IEA (International Energy Agency red.anm.) har flere budskap, blant annet at land som Norge, som produserer gass mer effektivt og med lavere utslipp, ikke bør kutte i produksjonen, særlig ikke når gassen kan bidra til at mottakerlandene reduserer forbruket av kull.»

Tre Støre-bøker i høst

«I bevegelse» er Jonas Gahr Støres andre bok. I 2008 ga han ut boka «Å gjøre en forskjell – Refleksjoner fra en norsk utenriksminister». Forleggeren Cappelen Damm kaller den 450 sider lange boken et ideologisk og ambisiøst prosjekt. Boken er delt inn i tre deler: en del om Støre, et essay om samfunnsdebatten etter 22. juli og en samtale mellom Støre og Jonas Bals.

Det kommer også ut to biografier om Jonas Gahr Støre i høst. Journalist og progamleder i NRK, Nina Stensrud Martin, gir ut boka «Jonas» sammen med tidligere NRK-journalist Erik Aasheim. I tillegg kommer Ståle Wig med «Jonas – En politisk biografi» på Kagge forlag.