– Umulig å drive seriøst med Uber i det norske drosjemarkedet

Tusenvis av rasende drosjesjåfører i London, Paris, Berlin og Roma protesterte i sommer mot det amerikanske selskapet Uber og deres populære mobilapp.

Tradisjonell drosjevirksomhet er avhengig av konsesjon og løyver. Uber-appen kobler derimot passasjerer og sjåfører utenfor det regulerte markedet. Mye tyder på at Uber - ved hjelp av PR-byrået First House - snuser på etablering i Norge. I september la selskapet ut en stillingsannonse hvor de søker etter sjef for selskapet i Oslo.

Profesjonelle drosjesjåfører mener appen legger til rette for pirattaxi-virksomhet. I en Ytring kommer Atle Hagtun, redaktør av bladet TAXI som utgis av Norges Taxiforbund, med sterk kritikk av First House sin rolle når Uber forsøker å etablere seg i det norske drosjemarkedet.

Hagtun stiller flere spørsmål om hva oppdraget for Uber går ut på og hvordan drosjetjenesten har tenkt til å operere i Norge.

LES KRONIKKEN: De skjulte påvirkerne

Lovverket må endres med fri etableringsrett

Regjeringens politiske plattform slår fast at «drosjepolitikken skal ses på som en del av kollektivpolitikken, og bransjen har et viktig samfunnsoppdrag». Man må ha drosjeløyve for å ta betalt for kjøring av privatpersoner. Lovverket må dermed endres med fri etableringsrett om tjenester som Uber skal være tilgjengelig i Norge.

Hagtun mener det er et demokratisk problem at First House og Uber viker unna en debatt i åpent lende, og minner om at det er en grunn til at drosjenæringen er regulert.

– Uber-saken er en viktig transportpolitisk sak. Vi frykter at Uber kan etablere seg i Norge på helt andre vilkår enn det næringen er underlagt. Det kan føre til konkurranse på helt andre vilkår. Da blir det ikke grunnlag for å drive seriøst. Arbeids- og sikkerhetsvilkår kan bli utvannet, og det kan bli lettere å lure seg unna påkrevd skatt, sier Hagtun til NRK.

LES OGSÅ: – Næringen krymper hvis ikke problemet med piratsjåfører tas på alvor

Verken First House eller Uber kommenterer saken

Både First House og Uber har fått forelagt kritikken og blitt stilt en rekke spørsmål om samarbeidet, mediestrategier, den påståtte lobbyvirksomheten og etableringsplaner i Norge. NRK har imidlertid ikke lyktes med å få tilsvar fra verken First House eller Uber.

NRK tok kontakt med First House per telefon for første gang mandag 3. november. Til tross for flere påfølgende pressehenvendelser ble ikke lovnaden om å sette noen på saken og gi en kommentar, fulgt opp.

Torsdag 6. november sendte NRK en e-post til First House-direktør Per Høiby og gjorde han kjent med kritikken fra Norges Taxiforbund. E-posten inneholdt også en rekke konkrete spørsmål om ovvennevnte temaer og hvorvidt PR-selskapet har nylig forsøkt å få Norges Taxiforbund som kunde.

Høiby skrev fredag følgende tilbake og henviste til Ubers pressetalsmann i Europa:

– Vi kommenterer ikke kundeforhold. Verken de vi har eller de vi har hatt. For å få svar på spørsmålene dine, kan dere kontakte Harry Porter.

NRK har vært i kontakt med Harry Porter i Uber og stilt konkrete spørsmål om relasjonen til First House, etableringsplaner og strategier i Norge. Til tross for at pressetalsmannen søndag formiddag - både per SMS og e-post - uttrykte at han ønsker å kommentere saken og svare på spørsmålene innen rimelig tid, har han fortsatt ikke kommentert saken.

LES OGSÅ: Når den tryggeste veien hjem svikter

Har møtt kritikk

Uber har siden starten i 2009 etablert seg i mer enn 170 byer, også i Stockholm. Selskapet har blitt svært populære, og har samtidig måttet tåle kritikk for å ødelegge for taxinæringen på stedene de har etablert seg.

Myndighetene i Frankrike og Belgia har lagt restriksjoner på bruk av appen, mens tjenesten er forbudt i Tyskland.

LES OGSÅ: Uber endrer markeder uten et fnugg av respekt