Hopp til innhold

«Ingen» vil bli etterforsker

Tror du at norske politifolk drømmer om å være en Varg Veum eller Sarah Lund? Det gjør de ikke. I Norge har etterforskning fått så lav status at det går på rettssikkerheten løs, sier politiforsker og jurister.

Politiet er på stedet etter en skyteepisode i Stavanger

Blålys og action er førsteprioritet blant mange i norsk politi. Etterforskning har lav status.

Foto: Ellingsen, Tommy / NTB scanpix

– I USA er det drømmen å bli etterforsker. Her er det skrekken, sier Geir Petter Pettersen, som er tillitsvalgt i Politiets Fellesforbund (PF) til NRK.

Sofie Gråbøl og Nicola Lee Kaas på en pressekonferanse.

Etterforskerne Sofie Gråbøl og Nicolas Lee Kaas har spennende oppdrag på film. – Virkeligheten er mer spennende sier politimester Hans Vik.

Foto: Simon Fals / Ap

Da Avsnitt for seksualforbrytelser i Oslopolitiet nylig lyste ut to etterforskerstillinger (politibetjent 2 og politibetjent 3), var ingen interessert.

– Der hadde vi null søkere, sier leder for Seksjon for volds- og seksualforbrytelser i Oslo politidistrikt, Grete Lien Metlid, til Politiforum.

Først da stillingen ble lyst ut til politibetjenter med ett års erfaring, fikk Metlid napp, men ønsket var altså å få folk med flere år i faget.

– Rekrutteringsproblemet har pågått i mange år men nå har det nådd et bunnivå, sier politiforsker Rachlew. Han er en av personene bak en rapport som i fjor konkluderte med at statusen til etterforskningsfaget var synkende.

600 personer i politietaten var intervjuet, blant dem politijurister, statsadvokater og etterforskere.

– Siden er det bare blitt verre, mener Rachlew.

Blålys og action

Grete Lien Metlid

Grete Lien Metlid mener at etterforskning trenger et statusløft. Hun leder seksjon for volds- og seksualforbrytelser i Oslo politidistrikt.

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / NTB scanpix

Det er blålys og action som er mest tiltrekkende for nyutdannede politifolk i Norge. Både fordi det skjer mye, fordi det er sosialt og fordi det gir mest uttelling økonomisk.

– Når du ser hvor mye kriminallitteratur som blir solgt og lest, så overrasker det meg at så få ønsker å holde på med etterforsking. Hverdagen vår er mye mer spennende i virkeligheten, sier politimester i Rogaland, Hans Vik.

Han har likevel full forståelse for at politifolk i etableringsfasen prioriterer stillinger som gir mer utslag på lønnsslippen. Grunnlønnen er ganske lik, men etterforskerne taper på at de ikke jobber helg og kveld.

Går ned 100.000

– De som går over til etterforskning, går gjerne ned 100.000 kroner i lønn, sier Pettersen.

Nyutdannede som ikke får stilling i ordenspolitiet blir rekruttert til etterforskning. Da er de ikke motiverte til å utvikle seg i faget, men søker seg derfra så snart de får en sjans, forklarer Pettersen.

Han forlot selv en politienhet i Oslopolitiet fordi han ikke fikk brukt sin kompetanse, og fordi det ble for stort fokus på høy oppklaringsprosent. Større og viktige saker ble ikke prioritert.

– Etterforskning er den dårligste plassen å være i politiet i dag. Arbeidsoppgavene er mange og krevende. Folk føler seg som saksbehandlere på høygir på lav lønn og at de ikke kommer i mål, forteller Erlend Bjørnestad, som er lokallagsleder i PF Rogaland.

– På rettssikkerheten løs

Resultatet er lav kompetanse og stor utskiftning blant etterforskerne.

Frode Sulland

– Varselsignalene må tas på alvor, sier Leder for Forsvarergruppen i Advokatforeningen, Frode Sulland.

Foto: Øijord, Thomas Winje / NTB scanpix

– Disse varselsignalene må tas på alvor. Dersom dette er tilfelle er det klart et rettssikkerhetsproblem, både for dem som er ofre for kriminalitet, de som er mistenkt for kriminalitet, og for samfunnet generelt som skal beskyttes for kriminalitet, sier advokat Frode Sulland, som er leder i Forsvarergruppen i Advokatforeningen.

Metlid er enig i at rekrutteringsproblemet er alvorlig.

– Når vi har for lav kompetanse så går det på rettssikkerheten løs, sier hun til NRK.

Politiforsker Asbjørn Rachlew sier det samme, og mener at problemet er av grunnleggende karakter.

Har du tips om dette? Kontakt NRKs reporter

– Ingen minimumskrav

Asbjørn Rachlew staende tettere

Politiforsker Asbjørn Rachlew mener at det trengs nasjonale minimumskrav for å sikre kvaliteten på etterforskningsarbeidet i politiet.

Foto: Øyvind Bye Skille / NRK

Mens ordenspolitiet jevnlig må vise at de kan håndtere våpen eller behersker å kjøre raskt gjennom trafikken med blålys, er det ingen krav til etterforskerne som viser at de er kommet gjennom et nåløye.

– Det finnes ingen minimumskrav til kompetanse utover politihøyskolen for etterforskerne, sier Rachlew, som har skrevet doktorgrad på politiets etterforskningsmetoder.

– Satt på spissen kan du etterforske drap og overgrep mot barn med grunnutdannelsen fra politihøyskolen, sier Bjørnestad.

Trass i svært vanskelige oppgaver, kreves det heller ikke at etterforskerne gjennomgår obligatorisk etterutdanning. Det finnes dessuten ingen nasjonale krav til hvilket utstyr eller metoder som skal brukes.

I praksis betyr dette at ingen som blir etterforsket eller ber om å få en sak utredet, kan være sikker på at politibetjenten har den nødvendige kompetansen eller er egnet til å kvalitetssikre arbeidet.

– Fraværet av minimumskrav knyttet til utdanning, ferdighetsnivå, metodikk og utstyr går ut over kvaliteten, noe som selvsagt går ut over rettssikkerheten, sier Rachlew.

Rachlew mener at det dessuten neppe er motiverende for en medarbeider å bli i stillingen når man jobber på et sted der det ikke stilles noen krav til

Mette Yvonne Larsen

Mette Yvonne Larsen påpeker at mange av justismordene har skjedd nettopp på grunn av dårlig etterforskning.

Foto: Varfjell, Fredrik / NTB scanpix

videreutvikling av egne ferdigheter.

Justismord

Advokat Mette Yvonne Larsen er bekymret for situasjonen fordi mange av justismordene har skjedd, nettopp på grunn av dårlig etterforskning.

Hun var ikke klar over at rekruttering av etterforskere er et systemproblem, men er ikke overrasket.

– Det bekrefter det inntrykket jeg har om at det tar veldig lang tid. Utskiftning på etterforskningssida er vi godt kjent med. Det kommer først én, og så kommer det én til, og så tar det veldig lang tid, sier advokat Mette Yvonne Larsen.

Også Frode Sulland har lagt merke til at det ikke har skjedd noen bedring i avhør og etterforskning til tross for at det har vært et sterkt fokus på temaet.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger