– Norsk-svensk samarbeid, det er litt av et tema. I Nobel er jo den offisielle versjonen at vi har hatt et godt og tett samarbeid. Jeg har vært der i 25 år, så jeg har opplevd alt.
Slik begynner Geir Lundestad når han får spørsmål fra Fredrik Skavlan om hvordan Nobel-samarbeidet mellom Norge og Sverige etter hans mening fungerer. At fortsettelsen ikke blir en positiv omtale, er lett å skjønne.
I et intervjuet på Skavlan fredag forteller den tidligere direktøren for Nobelinstituttet at komiteene før brukte å være alt i nobelsystemet, men at det nå blir «dårlig stemning» av at Nobelstiftelsens svenske ledelse forsøker å utvikle det han kaller «en slags konsernmodell».
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
– Brudd på statuttene
– De blander seg opp i stadig mer, for eksempel ville de gjerne ansette min etterfølger. Det er et direkte brudd på statuttene. Det er Den norske Nobelkomite som ansetter sekretæren av komiteen, forteller han under intervjuet.
– Det er en storsvensk konserntenkning som står i konflikt til det vi oppfatter som det tradisjonelle synet om at komiteene er hele livsgrunnlaget for Nobel-systemet.
Han kritiserer også stiftelsen for pengebruk som fører til at komiteene må «spinke og spare».
– Nobelstiftelsen hadde lenge mye penger, nå har de mindre penger og det skal spares og spinkes. Det er aldri veldig populært innad i Nobel-systemet, hvor det er felles økonomi, sier han.
– Vi synes også det er rart vi skal spare til den store gullmedaljen, når man skal bygge det enorme Nobelsenteret her i Stockholm samtidig.
NRK har kontaktet Nobelstiftelsen i Sverige for kommentar til Lundestads kritikk, men pressekontakt Annika Pontis sier at de ikke vil gi noen kommentar før etter at programmet er sendt på TV.
Kritiserer norske politikere
Lundestad gjentok også under intervjuet noe av den kritikken han kom med mot norske politiker før jul, som han mener gjerne omfavner populære «fredsprisvinnere», men trekker seg unna når prisvinneren kan sette Norges økonomiske eller politiske interesser på spill.
Han lister opp Gorbatsjov, Kofi Annan, Barack Obama og EU som eksempler på populære prisvinnere for norske regjeringer.
– Da omfavner den norske regjeringen prisvinneren, slik at man har inntrykk av det nesten ikke blir plass til komiteen, sier han.
– Men året etter gir komiteen prisen til Dalai Lama eller Liu Xiaobo, og da har plutselig ikke den norske regjering noe med dette å gjøre.
- LES OGSÅ:
