Hopp til innhold

Barn må slutte på SFO fordi foreldre er arbeidsledige

Kommuner med høy arbeidsledighet opplever at barn må slutte på SFO fordi foreldrene må spare penger. Kommuner i Rogaland taper store skatteinntekter på arbeidsledigheten, og i stedet for å hjelpe familiene må de kutte i skole, eldreomsorg og barnehage.

Stangeland foran skole

8,5 millioner kroner mindre å rutte med i kommunekasse betyr det samme som driften av denne skolen i Eigersund. Ordfører Odd Stangeland sier situasjonen er alvorlig.

Foto: Eirik Gjesdal / NRK

– Vi skulle satt inn ekstra tiltak akkurat nå, i stedet må vi kutte, sier ordfører i Eigersund, Odd Stangeland og sier kommunen er i en alvorlig situasjon.

Han har 8,5 millioner kroner mindre å rutte med – ikke store beløpet – men stort nok for en kommune med 15.000 innbyggere og arbeidsløshet på 5,3 % ifølge tall fra NAV.

8,5 millioner kroner tilsvarer driften av en skole eller barnehage i Eigersund kommune.

– Foreldre som er arbeidsledige tar barna ut av SFO, barnehage og kulturskole på grunn av økonomi, sier Stangeland.

Barneskole

Foreldre har tatt barna ut av SFO for å spare penger. Ordføreren i Eigersund er redd høy arbeidsledighet går utover elevene.

Foto: Eirik Gjesdal / NRK

Han sier det går utover barna fordi utryggheten om familiens økonomi blir så stor at de velger bort viktige tilbud til barn.

– Det er store konsekvenser i en tid der vi skulle ha økt innsatsen mot ledighet og omstilling, sier Stangeland.

Mindre i kommunekassa

Høy arbeidsledighet og mindre overtid i fjor ga færre skattekroner til kommunene.

NRK har spurt alle kommuner i Rogaland, Hordaland og Møre og Romsdal som fikk tiltakspakke fra regjeringen i juni i fjor, hvordan høy arbeidsledighet har slått ut på skatteinntektene.

Mange har fått kraftig reduserte inntekter fordi arbeidsledige betaler mindre skatt av trygdeytelser enn personinntekt.

Flere kommuner har imidlertid fått inntekter tilbake når dette jevnes ut mellom kommuner som har høye inntekter og kommuner som har lave inntekter.

Til tross for skatteutjevning er det kommuner i Rogaland som har tapt mest på høy arbeidsledighet.

186,5 millioner kroner mindre har Rogalands-kommuner å bruke på skole, eldreomsorg og barnehage på grunn av høy arbeidsledighet.

Det viser tall kommunene selv har regnet ut på forespørsel fra NRK.

Trenger penger ikke heiarop fra regjeringen

I juni i fjor ble det vedtatt å bevilge 400 millioner kroner i revidert nasjonalbudsjett til kommuner som opplever høyere arbeidsledighet enn 3,2 %. I statsbudsjettet kom en ny pott penger til kommunene. 400 millioner kroner ble fordelt ut, og i 2017 de resterende 250 millioner kronene.

Pengene er øremerket rehabiliteringsprosjekter av veier, bygg og anlegg som er eid av kommunen, for å øke sysselsettingen og aktiviteten til lokale bedrifter.

Vel og bra, sier ordfører i Eigersund, Odd Stangeland. Men det er ikke nok når det går utover kommunekassa.

For 2016 gikk innbetalt skatt ned med nesten 54 millioner kroner. Etter at inntektene er jevnet ut mellom kommunene, endte det med et tap på 8,5 millioner kroner for Eigersund.

Hvis Egersund kommune skal klare den omstillingen regjeringen ber oss om å gjøre, må de bli med på laget og ikke bare stå og heie.

Ordfører Odd Stangeland

Han vil ha en forutsigbarhet fra staten i form av skatteinntekter.

– Det er viktig at staten kommer inn med mer midler for å klare omstillingen, sier Stangeland.

Stangeland kommunen

Liten kommune men store konsekvenser. Eigersund må kutte i tjenestetilbudet.

Foto: Magnus Stokka / NRK

Kommunene kan drives bedre

– Jeg tror mange kommuner har et potensialet for å vurdere enda grundigere for hvordan de kan drive mer effektivt, sier statssekretær Kristin Holm Jensen i Kommunal- og moderniseringsdepartementet på spørsmål om kommunene ikke styrer budsjettene godt nok når de mener de har mindre å rutte med.

Holm Jensen

Kommunene kan se på hvordan de prioriterer, sier statssekretær Kristin Holm Jensen.

Foto: Svein Ommundsen / NRK

Holm Jensen er ikke enig i tallene som kommunene selv rapporterer og sier samlet sett har kommunene fått 6 milliarder kroner mer.

Før man kutter i tjenestetilbudet bør kommunene se om de kan organisere og administrere seg enda bedre mener hun.

– Vi har gode analyser som viser at det er stor forskjell på hvordan kommunene drives forskjellig og noen har potensial til å få mer ut av ressursene de har, sier Holm Jensen.

Hun sier tiltakspakkene kommuner på sørvestlandet har fått som tilsvarer 1 milliard kroner er med på å støtte kommuner som er inne i en tøff periode.

Garderobe

Det merkes på skolene at det er høy arbeidsledighet sier ordfører Odd Stangeland i Eigersund kommune.

Foto: Eirik Gjesdal / NRK

AKTUELT NÅ