Hopp til innhold

Avhør i voldssaker: 7 av 10 barn ikke etnisk norske

Barnehuset i Oslo slår alarm om at barn med utenlandske foreldre er mer utsatt for vold enn andre barn. – Noen av barna blir utsatt for torturlignende metoder, sier daglig leder ved Barnehuset. Kripos er også bekymret.

Lederen for Barnehuset Oslo Astrid Johanne Pettersen

– De sakene som kommer inn her er ikke saker som handler om at man har fått et klaps. Dette er saker hvor barn systematisk blir utsatt for psykisk og fysisk vold, sier daglig leder ved Barnehuset, Astrid Johanne Pettersen.

Foto: Olsen, Linn Cathrin / NTB scanpix

Ved Statens barnehus i Oslo forteller barn hver eneste dag historier om harde knyttnever og mishandling i hjemmet.

– De sakene som kommer inn her er ikke saker som handler om at man har fått et klaps. Dette er saker hvor barn systematisk blir utsatt for psykisk og fysisk vold, sier daglig leder ved Barnehuset, Astrid Johanne Pettersen.

Så langt i år er 354 barn fra seks politidistrikt avhørt om vold i nære relasjoner ved Barnehuset i Oslo. 256 av dem, eller 72 prosent, har foreldre med en annen landbakgrunn enn norsk.

I avhørene forteller barn om langvarig og grusom mishandling.

– Det kan være skremsel, det at de blir truet med å bli tatt livet av. Det er også slag med flat hånd, knyttet hånd og bruk av gjenstander. Barna blir utsatt for torturlignende metoder, det at de blir stående på knærne over tid, med hendene opp, og at de står og venter på at det skal falle slag.

Barn fra de seks politidistriktene Oslo, Søndre Buskerud, Nordre Buskerud, Asker og Bærum, Follo og Østfold blir avhørt i Oslo. Det tilsvarer et befolkningsgrunnlag på omtrent 1,5 millioner mennesker.

Kripos: – Klar tendens

NRK har gått gjennom alle anmeldelser av straffelovens paragraf 219 der ofrene er yngre enn 18 år i tidsrommet fra 2006 til august i år.

Det er dyster lesning.

Tone Davik i Kripos

– Det er en klar tendens i saker som blir anmeldt at andelen av barn som kommer fra en annen kultur blir flere og flere, sier politibetjent Tone Davik, som er fagspesialist på dommeravhør av barn i Kripos.

Foto: NRK

Antallet anmeldelser har nemlig hatt en eksplosiv økning. I 2006 ble det anmeldt 81 saker om vold mot barn. Fra januar til august i 2014 ble det anmeldt 1 138 tilfeller av vold mot barn.

– Det er en klar tendens i saker som blir anmeldt at andelen av barn som kommer fra en annen kultur blir flere og flere, sier politibetjent Tone Davik, som er fagspesialist på dommeravhør av barn i Kripos.

– Når vi går inn i de familiene, så er det ikke uvanlig å høre at dette er den måten de har vært vant til å oppdra barn på. Det var måten de ble oppdratt på, det var måten besteforeldrene oppdro foreldrene på, så det er den tradisjonen de har med seg fra det landet de kommer fra. De kan godt vite at det ikke er lov å slå barn i Norge, men når de ikke har noen alternative måter å være tydelig på, så er det det de tyr til, sier Davik.

Lena Reif

– De blir egentlig utsatt for terrorregimer i sine egne hjem, en plass hvor de skal være trygge, med personer som skal være snille med dem, sier Lena Reif i Kripos.

Foto: Svein Olsson / NRK

Lena Reif er leder for seksjon for seksuallovbrudd i Kripos. Hun ser samme tendens. Reif forteller at barn som lever med vold blir utsatt for de mest utenkelige ting.

– De blir egentlig utsatt for terrorregimer i sine egne hjem, en plass hvor de skal være trygge, med personer som skal være snille med de. Der kan de daglig leve i frykt, bli utsatt for vold og overgrep. Det er en tilleggsbelastning at en tillitsperson gjør dette mot dem.

Traumer og fattigdom kan være forklaring

I den norske undersøkelsen Vold og overgrep mot barn sies det at mellom 12 og 17 prosent av barn med foreldre født utenfor Norge har opplevd grov vold, som å bli slått med knyttneve eller en gjenstand. Fire prosent av barn med etnisk norsk mor sier det samme.

Tidligere i år skrev Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress at omfangsstudier fra nordiske land indikerer at minoritetsetniske barn er noe mer utsatt for vold i hjemmet, men at resultatene bør tolkes med varsomhet.

Astrid Johanne Pettersen ved Statens barnehus i Oslo mener mer forskning må til for å finne et godt svar på hvorfor minoritetsbarn er mer utsatt for vold.

– En del av familiene har krigstraumer. De har mange egne erfaringer med å bli utsatt for psykisk og fysisk vold.

Pettersen sier at fattigdom og sykdom også spiller inn.

– Det kan også handle om at man har en annen forståelse av hvordan man skal oppdra barn. At man ikke helt har fått med seg rammene for oppdragelse av barn i Norge.

Hun mener opplæring må til.

– Det å drive med opplæring og dialog er veldig viktig. Samtidig må det slås fast at det å utøve vold mot barn i Norge er helt forbudt.

AKTUELT NÅ