Broren var gjengleder – drapet på henne var verdt 100 000 kroner

Broren til forfatter Faysa Idle var en av lederne for det kriminelle nettverket Shottaz i Sverige.

Da han skulle gifte seg ble det utlovet dusør blant rivaliserende gjenger på 1 million kroner til den som drepte ham.

På resten av bryllupsgjestene, inkludert Idle, var premien 100 000 kroner, forteller Idle.

Hun sier til NRKs Nyhetsmorgen at det naturligvis var ubehagelig.

– Men for meg er det verste at våre mødre går rundt med denne følelsen. De har kommet fra krig og ofret sitt liv for at vi skal få det bedre, men likevel går de med akkurat samme følelse som de hadde i Somalia.

I bryllupet fikk de vite at tre unge bevæpnede gutter er på vei.

To verdener

Nå har Idle skrevet boken «Et ord for blod» om oppveksten og rollen hun fikk som søsteren til en gjengleder.

– Om man selv ikke er involvert, så tilhører man en familie som er det. Da sier samfunnet at du er like skyldig som personen som er med i dette problemet.

Familien bodde i Tensta i Stockholm. Det ligger rett ved siden av den etter hvert berykta bydelen Rinkeby.

Første gang hun mistet en kompis, var hun 15 år gammel.

– Det fantes ingen krisemøte, ingen voksne mennesker som så dette som et problem som ville fortsette. Det er kanskje fordi det skjedde i «vårt Sverige» som er et annet Sverige enn det vanlige samfunnet.

Samtidig som hun så brutalitetene på nært hold, var lojaliteten til broren stor.

– Jeg forsøkte gjøre alt jeg kunne for å beskytte broren min. Hvis det var å lyve til politiet for at han ikke skulle havne i fengsel, så gjorde man det.

Frykter spredning til Norge

Her til lands har flere advart mot det de kaller «svenske tilstander». De er redde for at gjengmiljøer og annen type organisert kriminalitet får fotfeste på samme måte som i Sverige.

Politidirektoratet, Kripos og Økokrim la i mars fram en rapport som viste at vold blant mindreårige og trusselen fra organisert kriminalitet øker.

Professor ved Politihøgskolen Paul Larsson mener økningen i kriminalitet hos de yngste sannsynligvis handler om annet enn organisert kriminalitet eller gjengrelaterte forhold.

Når det gjelder økningen innen organisert kriminalitet tror han det handler like mye om at politiet nå vet mer.

– Vi har fått bedre innsikt i en del ting som vi nesten ikke visste noe om for fem år siden. Det handler blant annet om at ulike chatter og plattformer, som Encrochat, som kriminelle har kommunisert på ble knekt for to-tre år siden.

Kontakt mellom kriminelle miljøer i Norge og Sverige, sier han at det alltid har vært.

Men Larsson utelukker ikke at den eskalerende situasjonen i Sverige kan spre seg. Han tror imidlertid det da vil være folk fra svenske miljøer eller bekjente av dem som kommer til Norge.

– At man på en måte skal verve norske gjengmedlemmer og begynne å drive butikk i Norge. Det tror jeg mye mindre på.

Idle tror flere må ta kontroll om man skal få bukt på situasjonen i Sverige, og forhindre en utvikling i Norge.

– Det er viktig at vi alle som individer forstår at vi har et ansvar, og ikke legger det over på politikere og myndigheter.

Hun sier de unge må bli sett og forklart hva som egentlig er problemet. Samtidig advarer hun mot skylapper innad i familiene.

– Vi må sørge for at vi ikke er redde for våre barn eller bortforklarer dem.

Også Larsson mener det viktigste er å være oppmerksom på utviklingen.

– Norge har en avgjort fordel ved at det er relativt få som er sentrale personer i organiserte kriminelle miljøer i Norge. Så man har nok en brukbar føling på hva som foregår.

Ber kvinner sette ned foten

I bryllupet til broren, med en dusør på hodet, bestemte Idle seg for at hun ville skrive en bok.

– Det var der jeg forstod at de guttene som er på vei er noens sønn, noens bror.

Hun hadde lenge erfart at det ikke fantes noen voksenpersoner som ville ta kontroll.

– Det finnes ingen eldre personer for oss, så jeg bestemte meg for at jeg skulle være den eldre personen for de små Faysa-ene.

Politiet klarte heldigvis å stoppe de tre unge guttene, og Idle begynte å skrive.

– Jeg skriver denne boken for alle søstre og mødre som aldri har fått brukt sin stemme. De som har blitt drept og utsatt for vold, de som har sett det på nært hold. De som har vært i sine brødres begravelser.

Hun sier disse kvinnene verken høres eller synes, men at de beholder strukturen i hjemmet. Nå må de tørre å ta mer kontroll.

– Jeg skriver for å lære dem å sette ned foten, og forklare dem at det finnes noe som heter «medavhengig», så vi kan bryte det tidlig og ikke bli offer for dette.