Bruker minst 325 millioner hver måned på akuttmottak for flyktninger

Akkurat nå er 13.880 akutte plasser fordelt på 90 midlertidige anlegg i Norge.

Og det øker. Bare forrige helg ble Utlendingsdirektoratet (UDI) sin liste over akutte plasser utvidet med 750 plasser.

UDI har behov for å forhandle fram 400 nye akuttplasser hver eneste dag.

Gjennomsnittsprisen for én sengeplass ved de midlertidige mottakene er 781 kroner per person, per døgn, ifølge UDI. De kan ikke være mer presise enn å vise til et tall de har brukt tidligere. UDI understreker at de hele tiden er i forhandlinger der de prøver å presse prisene ned.

Sammenlagt koster det staten i underkant av 11 millioner kroner per døgn å huse asylsøkere ved de midlertidige mottakene. I løpet av en måned blir regningen på 325 millioner kroner.

• LES OGSÅ: Flest fra Afghanistan kom forrige uke

– Alternativet er gata

Ifølge listen over midlertidige mottak på UDIs hjemmesider, er det flest hoteller som blir leid til formålet, men også leirskoler, campingplasser, nedlagte sykehus, gamle militærleirer, rorbuer, gårder og villmarkssentre.

Bare den siste uken har det blitt etablert minst ett nytt akuttmottak hver dag.

– Det er varierende prislapper på de forskjellige løsningene. Alt fra mer rimelige løsninger, til veldig dyre løsninger, mange vil sikkert si for dyre. Men alternativet er at vi ikke har innkvartering til alle som kommer, sier UDI-direktør Frode Forfang til NRK.

– Alternativet er gata. Vi har ikke et lager over andre løsninger og andre mottak, sier Eirik Eide, regionsdirektør i UDI.

• LES OGSÅ: 655 personer uttransportert i oktober

– Må etablere enda flere mottak

Selv om UDI har satt et mål om å kutte ned på antall midlertidige plasser fordi det er for dyrt, ser det ikke ut som målet nås i nærmeste framtid.

– Så lenge vi er i en situasjon på dette nivået, klarer vi ikke å avvikle akuttplasser, heller ikke de dyreste. Tvert imot må vi prøve å etablere flere plasser. Helst flere rimelige plasser, men det kan også bli en del flere dyre plasser, sier Forfang.

Hverken UDI eller driftsaktørene kan gå ut med et eksakt tall for hvor stor regningen er totalt. Situasjonen er hele tiden i utvikling, hver dag forhandles det om avtaler for nye akutte mottak.

– Har dere oversikt over kostnadene?

– Vi har oversikt, men vi har ikke tatt ut rapporter på det samlede tallet. Det tar tid å få regninger gjennom systemet. Jeg har ikke det beløpet nå, sier Eide.

Tjener godt på mottakene

Driftsoperatører som Blostrupmoen AS og Hero, bistår det offentlige med å framskaffe akuttinnkvarteringer. Hero, som er den største aktøren, har i underkant av 3500 midlertidige plasser fordelt på 20 anlegg.

Med den gjennomsnittlige prisen får Hero utbetalt rundt 77 millioner kroner i måneden fra staten – bare for de akutte mottakene alene. I dag har bedriften cirka 12.000 mottaksplasser totalt, inkludert plassene på akuttinnkvarteringer. De forventer å ha rundt 15.000 plasser ved årsskiftet.

UDI betaler selskapet for en tjeneste som skal inkludere kost, losji, døgnbemanning, og personlig oppfølging, ifølge regionsdirektør Ketil Blinge i Hero.

– Vi har løpende driftsavtaler og vet per i dag ikke hva resultatene vil være på de ulike stedene, sier regionsdirektør Ketil Blinge i Hero.

Hero vil ikke gå ut med kostnader for hvert enkelt hotell de leier.

– Hvis vi går ut med et eksakt beløp i denne sammenheng, så kan det virke konkurransevridende samtidig som det kan legges forventninger om at huseier skal få et gitt beløp. Dette beløpet ønsker vi å presse, slik at vi kan tilby UDI en best mulig pris, sier Blinge.

– Hva mener UDI om at flere selskaper tjener millioner på denne typen virksomhet?

– Jeg tenker at alle som selger noe, tjener noe. Og de som driver hoteller gjør ikke dette gratis, sier Eide.

– Kom ikke til Norge for å bo på hotell

Den syriske flyktningen Rasho Alo (25) oppholder seg for tiden på akuttmottaket Arendal Herregaard. Hotellet skulle holdes stengt i vinterhalvåret, men ble åpnet for asylsøkere 6. oktober.

Han synes mottaket skiller seg fra andre ordinære mottak.

– Det er ikke overfylt, det er god standard, betjeningen her er snille og vi har mye kontakt med dem, sier han og legger til:

– Men vi kom ikke til Norge for å bo på et fint hotell og for å spise god mat. Vi er ivrige etter å starte vårt eget liv i Norge. Vi vil danne familie og finne en god jobb, lære språket og integrere oss i samfunnet. Vi vil lære oss å kjenne landet. Vi kommer ikke hit for å bo på et hotell. Vi vil jobbe, vi vil dele, og være med på å bygge opp landet, sier Alo til NRK.

– Skaper mange arbeidsplasser

De nye akuttmottakene skaper mange nye arbeidsplasser. Hero vil alene ansatte 250 personer på landsbasis de neste månedene.

– Asylsituasjonen gir utfordringer, men samtidig skapes det og gis noen positive ringvirkninger. Det skapes nye stillinger, sier Blinge.

I tillegg handles det inn store mengder med mat, noe som fører til ringvirkninger lokalt, sier han.

– Vi har forsterket vår bemanning for å ha oppfølging opp mot akuttinnkvarteringene. Vi har et eget team som har kontakt med kommunene. Vi har etablert et stort logistikkteam som bistår UDI med transport til andre typer ordinære mottak.

Vestleiren i Sør-Varanger kommune i Kirkenes som skal åpnes som et akuttmottak og selskapet skal ansette nærmere 60 personer.

LES OGSÅ: Protesterte mot for lite mat

I forrige uke ble det registrert 2.452 nye asylsøkere i Norge. Av disse kommer 899 personer fra Afghanistan, 692 fra Syria, 228 fra Irak, 166 fra Iran og 120 er statsløse. 347 har andre statsborgerskap.

9. november var det 27.360 beboere i ulike typer asylmottak rundt om i landet.