Risikerte livet for å redde jøder – nå hedres de

85 år gamle Leif Grusd er tilbake i Austmarka i Hedmark, nær svenskegrensen. Han er hos familien som hjalp ham og hans mor og søster over grensen til Sverige. I det han går inn i kjøkkenet, kommer minnene.

– Her var det et langbord hvor vi satt og spiste. Stemmer det, sier han og snur seg mot 86 år gamle Marta Lønhøiden.

Hun var datter på gården. Hennes to brødre Einar og Henry og faren var grenseloser.

– Det var jo farlig

– Det var jo farlig det brødrene mine og faren min drev med, forteller Marta.

Hun husker godt flyktningene som kom, ofte midt på natten. De holdt seg i skjul før brødrene, og faren loste dem videre over til Sverige neste dag når det mørknet.

Tirsdag, under en sermoni i Oslo rådhus, får to familier fra Austmarka prisen Righteous Among the Nations for innsatsen. Prisen er en utmerkelse fra Israel for mennesker som hjalp jøder under krigen, og går til to familier fra Austmarka. Marta tar i mot prisen på vegne av sine avdøde slektninger: Sin far og sine to brødre.

– Vi gjorde bare det som var riktig, sier hun lavmælt.

Leif Grusd husker godt oppholdet på gården, og at de løp alt de kunne ut i skogen, og la seg i skjul da det kom fremmede roende over vannet.

Fortjent heder

– Det var ikke tyskere likevel, men det satte et støkk i meg forteller Leif Grusd.

Så gikk ferden videre mot Sverige med de to brødrene Henry og Einar, begge i starten av 20 årene, som grenseloser. Leif og hans familie bodde i Malmø til krigen var over. Sommeren 1945 kom de hjem til Oslo.

– Det er på høy tid grenselosene får sin fortjente heder. De risikerte ikke bare sine egne liv, men også familiene var utsatt hvis de ble oppdaget. Til slutt ble det så farlig at denne flyktningeruten måtte legges ned, sier historiker Birgit Rimstad, som har skrevet om grenselosene.