– Det vi kaller fysisk krenkende mobbing er verst, sier professor Morten Birkeland Nielsen, som jobber som forsker ved arbeidsmiljøinstituttet (STAMI).
Han har vært med på å kartlegge sammenhengen mellom ulike typer mobbing og selvmordstanker sammen med kolleger fra Institutt for samfunnspsykologi ved Universitetet i Bergen.
- Les også:
Slag og spark
– Fysisk krenkende mobbing er gjentatte negative handlinger rettet mot en arbeidstakers fysiske integritet. I verste fall kan det være slag og spark, men i de fleste tilfeller er det snakk om trusler om dette. Men det kan også være utskjelling og raseriutbrudd, fortsetter Birkeland-Nielsen.
1,8 prosent av deltagerne i studien, som omfatter 2500 arbeidstakere, oppga at de hadde vært utsatt for slike handlinger i løpet av de seks siste månedene.
To år etter mobbingen er det elleve ganger mer sannsynlig at de som er utsatt for fysisk krenkende mobbing har selvmordstanker sammenlignet med personer som ikke er mobbet. Fem år etter mobbingen er sannsynligheten seks ganger høyere.
Rammer hardere
– Hvorfor er denne formen for mobbing verst når det gjelder selvmordstanker?
– Trolig fordi den rammer den fysiske og psykiske integriteten til mobbeofferet hardere enn annen mobbing. Men kanskje også fordi slik mobbing er uvanlig og mindre akseptert, noe som igjen fører til at den oppleves som ekstra støtende og truende, sier Birkeland Nielsen.
Overdreven kontroll
Den vanligste formen for mobbing på en arbeidsplass er det Birkeland Nielsen kaller arbeidsrelatert mobbing. Denne mobbingen rammer 19,1 prosent – altså to av ti.
– Eksempler på slik mobbing er overdreven kontroll av arbeidet til en ansatt, at det blir gitt urimelige tidsfrister, lagt hindringer i veien slik at offeret får problemer med å utføre jobben sin, eller rett og slett ved at arbeidstakeren blir fratatt oppgaver han eller hun egentlig har ansvaret for.
Sosial utstøting
Den personrelaterte mobbingen, rammer 8,2 prosent, eller nesten en av ti.
– Det kan dreie seg om sosial utstøting, ryktespredning, baksnakking, neglisjering av meninger eller kritikk av en persons vaner, utseende eller holdninger, sier Birkeland Nielsen.
Felles for begge disse mobbeformene er at de dobler eller mer enn dobler risikoen for selvmordstanker i to år framover.
- Les også: Flere søker hjelp etter mobbing på jobb
Ikke overrasket
Birkeland Nielsen er ikke overrasket over funnene.
– De passer godt sammenlignet med tidligere funn. Den svenske psykiateren Heinz Laymann gikk i sin tid gjennom dagbøker til selvmordsofre. Han fant en klar sammenheng mellom mobbing på arbeidsplassen og selvmord.
– Hvordan skal dere bruke de ferske forskningsresultatene?
– Til å undersøke hvilke tiltak vi må sette i verk. Vi må finne ut hvordan vi skal håndtere og forebygge mobbing på arbeidsplassen. Det blir viktig fremover.
