Dette møter deg på overgrepsmottaket

I Norges langstrakte land finnes det 23 overgrepsmottak. Det største ligger i Oslo som en del av den kommunale legevakten og tar imot flest voldtektsofre i Norge.

Men ifølge Nordlandsforsknings evaluering av overgrepsmottakene i 2012, er det flere av mottakene i landet som fungerer dårlig og sliter med å holde virksomheten forsvarlig i gang.

– Hjalp 80, kunne hjulpet 800

NRK.no reiste til Fredrikstad for å besøke overgrepsmottaket som regnes for å være blant de mest robuste. Mottaket er et tilbud for 290.000 mennesker i 19 kommuner i Øsfold og én kommune i Akershus.

Så langt i år har 80 personer oppsøkt overgrepsmottaket i Østfold, men daglig leder Ann Helen Lomsdalen sier de kunne hjulpet mange, mange flere.

– Dessverre er det bare cirka 10 prosent av alle voldtektsofre som søker hjelp. Vi har hatt 80 besøk her i år, men det skulle kanskje vært 800, sier Ann Helen Lomsdalen til NRK.no.

Dette møter voldtektsofrene

Etter intensjonen skal overgrepsmottakene tilby dette:

• Omsorg i trygge omgivelser
• Spesialutdannet personell
• Medisinsk undersøkelse for å avklare eventuell smitte og graviditet
• Rettsmedisinsk undersøkelse for sikring av bevis
• Formidling til bistandsadvokat som er gratis
• Hjelp til politianmeldelse

10 sykepleiere og 10 leger er tilknyttet overgrepsmottaket i Østfold. Lomsdalen tror dessverre de færreste er klar over tilbudet.

– Mange vet ikke om at det finnes et overgrepsmottak her. Det er synd, for det er kjempeviktig å komme seg til overgrepsmottaket så fort som mulig for å sikre spor etter en voldtekt, sier Lomsdalen.

– Skal gi god omsorg

Etter at man har blitt utsatt for en voldtekt kan man bli kjørt av politiet til mottaket for å sikre spor. Avhør hos politiet foregår ofte i forkant. Familie og bekjente ringer også inn for å høre om mottaket kan ta imot voldtektsofferet.

Ved mottaket møter den overgrepsutsatte en sykepleier og en lege.

– De er først og fremst opptatt av å gi god omsorg til de som er utsatt for overgrep. Vi vet hvor vanskelig og tøft det er å stå i det. Det viktigste er at de møter omsorgspersoner i den situasjonen de er i, sier Lomsdalen.

Artikkelen fortsetter under bildet.

– Lar de utsatte bestemme

Lomsdalen forteller at mottaket bruker mye tid på å prate med ofrene om hva som har skjedd og hva som kommer til å skje videre.

– Noen har behov for å prate om alle detaljer, andre synes det er vanskelig. Vi lar de som kommer bestemme løpet, hva de vil være med på og ikke. Vårt poeng er at vi skal kunne sikre spor fra overgriper og gjøre en skadedokumentasjon, sier Lomsdalen.

– Vi ønsker å gi dem medisin for å sikre at de ikke blir smittet av sykdommer, vi tar blodprøver, vi tar klamydiatester i munnen, og gjennomfører en gynekologisk undersøkelse hos jenter for å sikre DNA-spor, sier hun.

Den medisinske behandlingen går blant annet ut på:

• Undersøkelse med tanke på seksuelt overførbare infeksjoner
• Undersøkelse med sporsikring
• Behandling av skader

– For dårlig oppfølging

Lomsdalen jobber 110 prosent ved mottaket, selv om hun blir lønnet for bare 70 prosents arbeid. Hun sier at de som jobber ved overgrepsmottakene må brenne for det de gjør, hvis mottakene skal kunne fungere. For ressurser har de ikke nok av.

– Føler dere at dere får gjort nok?

– Nei, dessverre så føler vi ikke det. Vi er et akutttilbud og vi har sett på de årene vi driver, at oppfølgingen på de som er overgrepsutsatte er alt for dårlig. Vi trodde de overgrepsutsatte skulle få rask hjelp hos kommunene i etterkant, men vi ser at det ikke skjer, sier Lomsdalen.

– Vi har stått på veldig og er skuffet over politikere som ikke har bevilget nok ressurser. Vi vet at veldig mange som har vært utsatt for voldtekt får posttraumatisk stresslidelse i etterkant. Det er kjempeviktig at de får hjelp tidlig og at de får den oppfølgingen de trenger raskt.

Ved overgrepsmottaket er det bestemt at de kun skal ta imot akuttilfeller, og at kommunene der pasienten kommer fra skal sørge for oppfølging i etterkant.

– Men vi ser at det ikke fungerer. Vi har ikke fått en inngangsport til hjelpeapparatet i kommunen slik at vi kan henvise dem kjapt etter at de har vært her. Det er tilfeldig hvem som får hjelp. Det er for vanskelig å jobbe på den måten, sier Lomsdalen.