– Hør her, sier Jose, og trykker på en knapp på den lille, røde mobiltelefonen.
«Vi har undervisning på skolen», lyder den digitale mannsstemmen fra telefonen.
– Jeg hører på norskkurs når jeg vasker i butikkene, gliser spanjolen.
Etter 1,5 års tid i Norge, foretrekker Jose fortsatt å snakke engelsk, men jobber hardt for å bli bedre i norsk.
– Jeg trenger trening, men språket deres er vanskelig, sier spanjolen, og ser brydd ned i bakken.
- Les også: Hver fjerde EU-borger er fattig
Et nøkternt liv
Åtte måneders jobbjakt og 242 jobbsøknader ga omsider resultat for den mekaniske ingeniøren. Nå har han flere vaskejobber som han reiser rundt til hver morgen og ettermiddag. Til sammen 4 timers arbeid hver dag. Det krever nøkternhet i hverdagen.
– Det er veldig dyrt her, så du lærer deg å leve enkelt. For eksempel: Jeg er ikke vegetarianer, men her er jeg det, fordi jeg må prøve å ikke bruke penger på kjøtt, flirer han.
På fire skrukkede ark, har Jose snekret sammen en egen ordbok med et utvalg norske og engelske ord, som han alltid har med seg i baklomma.
Foto: Camilla H. Wernersen / NRK
Ingeniøren har startet import av spanske gourmetvarer til norske butikker som en bigeskjeft. Foreløpig gir det få kroner i pungen.
– Er det ikke litt synd at du ikke kan bruke dine mange år med utdannelse og erfaring her i Norge?
– Ja, det er trist. Selvfølgelig skulle jeg gjerne ha arbeidet som ingeniør, som er min store lidenskap, men spørsmålet er interessant. Her i Norge har ikke folk egentlig så store problemer. Hvis du sammenlikner med situasjonen til folk i Spania eller Afrika, så er ikke dette egentlig et stort problem. Jeg har kjent på de virkelig store problemene andre ganger i livet, svarer Coderch.
– Frykter hver dag at de ikke har en jobb å gå til i morgen
34-åringen visste lite om Norge før han kom hit. Det var tilfeldigheter og bekjentskaper som overtalte ham til å prøve lykken her, men etter halvannet år, ønsker han å bli boende i mange år sammen med sin kone, lære seg språket og kulturen.
Drømmen er å få jobb som ingeniør, og drive et firma på fritiden som importerer spansk gourmetmat til Norge.
– Jeg liker folket og naturen, men mest av alt har jeg sansen for hvordan folk her beskytter demokratiet og folks rettigheter. Slik er det ikke i Spania.
Han forteller at de vennene hans i Alicante som fortsatt har jobb, gjør alt de kan for å beholde på jobbene, men som hver dag frykter at de ikke har en jobb å gå dagen etter.
Jose synes det er vanskelig å forstå at det ikke lenger finnes jobber for ingeniører i Spania, hvor industrien og fabrikkene tidligere blomstret.
– Nå går det dårlig fordi myndighetene ikke hjelper bedriftene. Det er synd, sier Coderch.
Har 3500 CV-er på vent
Tobias Finsnes, er daglig leder i bemanningsbyrået Vicario AS. Firmaet har spesialisert seg på å få kompetent spansk arbeidskraft inn i norske bedrifter under gode arbeidsvilkår.
Det nystartede rekrutteringsfirmaet Vicario AS spesialiserer seg på å koble kvalifiserte spanjoler med relevante arbeidsgivere i Norge. 3000 CV-er har kommet inn.
Foto: PrivatSiden bemanningsbyrået startet opp i februar har de i samarbeid med språkskolen Hablanoruego hjulpet rundt 40 spanjoler i jobb. 3500 CV-er venter nå på firmaets behandling.
– Spanjolene som flytter til Norge er ikke godt nok informerte over hva de kommer til. De går ofte til jobber der det kreves at de snakker godt norsk. De setter seg selv i en kostbar situasjon ved å ikke være forberedt, fordi det er kostbart å leve i Norge uten jobb, sier Finsnes.
Bemanningsbyrået samarbeider med en norsk pensjonist, Lasse Mejlænder Finstad, som holder gratis språkkurs for spanjoler i Spania før de reiser til Norge.
– Feil og trist at en ingeniør må vaske
Bemanningsbyrået sier de er strenge. Ifølge Finsnes forsøker de å forhindre at arbeidssøkerne biter på en midlertidig jobb uten å ha lært seg ordentlig norsk. Han sier ingen av spanjolene på deres kurs kommer til Norge før de har funnet en ledig stilling til dem.
– Det er et stort problem at de er åpne for å ta alt som er av jobber, når de har så stor kompetanse innenfor feltet sitt. Vi mener at det er feil og trist at en ingeniør står og vasker. Den riktige kompetansen må finne riktig sted. Det er derfor vi veileder dem til å unngå dette, sier Finsnes.
Byrået dekker kostnadene sine ved å ta et beløp for rekrutteringen av bedriftene som ansetter kandidaten.
– Det er noe frivillig arbeid i Spania, og vi opplever engasjement fra nordmenn som bor der nede, som vil hjelpe til. De sitter ofte og snakker med kandidatene slik at de får praktisert norskkunnskapene, sier Finsnes.
