Hopp til innhold

Faremo nekter for hemmelighold

Eks-statsråd Grete Faremo sier hun først måtte rydde opp i et rotete prosjektarbeid, før hun kunne informere Stortinget om at beredskapssenteret trengte mer plass enn først antatt.

Grete Faremo

TIL BUNNS: Høyre og Frp mener Grete Faremo holdt tilbake viktig informasjon om beredskapssenteret. Selv sier hun at hun selv måtte til bunns i saken før hun kunne gå til Stortinget.

Foto: Holm, Morten / SCANPIX

– Det er riktig at jeg fikk et innspill til prosjekt som ikke holdt mål, og at jeg måtte kvalitetssikre det.

Slik beskriver tidligere justisminister Faremo hva som skjedde da hun fjor vår fikk se prosjektforslaget til det planlagte beredskapssenteret på Alnabru.

Anders Werp, i grå dressjakke, står foran noen grønne busker

KRITISK: Anders Werp i Høyre mener Faremo ikke har overholdt opplysningsplikten overfor Stortinget.

Foto: Siv Sandvik / NRK

Som NRK forteller i dag ønsker både Høyre og Frp at det reises en kontrollsak mot Faremo. De hevder Ap-statsråden i seks måneder satt på informasjon om at arealbehovet til beredskapssenteret på Alnabru var nær dobbelt så stort enn tidligere antatt.

Selv nekter Faremo for at hun våren 2013 visste nok til å informere Stortinget.

– Det var skapt en uklarhet som gjorde at jeg visste ikke hva jeg skulle tro. Jeg er ikke bygningsingeniør, og hadde så langt forholdt meg til det forslaget som lå i Statsbygg sin rapport fra året før.

Arealtabbe skapte trøbbel

Politiforum har tidligere avdekket hvordan en misforståelse om netto- og bruttoareal førte til full forvirring. Da Statsbygg evaluerte tomter, gikk de ut fra et krav om 18.600 bruttokvadratmeter, altså hele senteret inkludert yttervegger, ganger og tekniske rom. I realiteten var behovet minst 18.600 nettokvadratmeter, som betyr innvendig areal.

– Vi fikk et prosjektforslag som ikke holdt mål, og hvor det blant annet var forvirring rundt brutto- og nettoareal, som er uhørt i et godt prosjektforslag, sier Faremo.

Partene strides om hvem som hadde skyld i misforståelsen, men Faremo bekrefter at Politidirektoratet i mars 2013 varslet regjeringen om at det reelle arealbehovet trolig var på over 30.000 kvadratmeter brutto.

Men jeg håper ikke Stortinget mister av syne det felles, politiske ønsket om å få beredskapssenteret opp så fort som mulig. Fokus på en kontrollsak for eventuelt å skjule en ytterligere forsinkelse, det synes jeg er et dårlig alternativ.

Grete Faremo

Likevel avviser Faremo at hun hadde plikt til å varsle Stortinget om dette umiddelbart. Ifølge henne måtte hun først komme til bunns i opplysningene fra Politidirektoratet.

– Det er riktig. Det framkom mer som en synsing, fordi det var uklart både på areal og funksjoner, sammenlignet det forslaget vi tidligere hadde forholdt oss til fra Statsbygg. Kvalitetssikring for å få fram et reelt forslag var nødvendig, og det var først det som kunne gi grunnlag for framlegg til Stortinget, sier hun.

– Men denne usikkerheten, var det noe du vurderte å dele med Stortinget?

– Det var noe jeg jobbet hardt med å avklare raskest mulig. Derav disse møtene vi hadde i departementet, og det klare oppdraget med å komme raskest mulig tilbake med et reelt forslag.

Faremo: – Prosjektet holdt ikke mål

Faremo beskriver en rekke oppvaskmøter med høy temperatur. Enden på visa ble at ansvaret ble flyttet fra Oslo politidistrikt til POD, samtidig som prosjektgruppen fikk beskjed om å komme tilbake med noe nytt og bedre.

– Jeg visste at jeg så langt hadde et prosjektforslag som ikke holdt mål, og at det avvek betydelig var det innspillet som hadde kommet fra Statsbygg året før. Grunnene til det var uklare, sier Faremo.

– Høyre og Frp mener dette er informasjon som Stortinget burde ha fått da de behandlet terrormeldingen, der det blant annet står at beredskapssenteret skal være på Alnabru?

– Jeg er uenig i det. På det tidspunktet hadde ikke jeg en informasjon som var god og tilstrekkelig kvalitetssikret til å gjøre det.

– Men visste du i mars at det dere så langt hadde planlagt for på Alnabru, var for lite?

– Det hadde jeg ikke et godt nok grunnlag til å gjøre meg opp en endelig oppfatning om da, sier Faremo.

– Men POD sa jo i mars 2013 ifra om at det var lite sannsynlig at beredskapssenteret kunne realiseres innenfor den angitte rammen, og at arealbehovet mest sannsynlig ble nesten dobbelt så stort?

– Men den informasjonen ble gitt på bakgrunn av et prosjektarbeid som ikke holdt mål. Derfor måtte jeg sette i gang en ekstra runde, og ansvarliggjøre både prosjektgruppen og direktoratet, slik at jeg kunne forholde meg til et nytt og reelt forslag, svarer den tidligere statsråden.

– Åpnet for alternativer

Heller ikke i revidert nasjonalbudsjett, som ble lagt fram i mai i fjor, får Stortinget beskjed om at tomtebehovet på Alnabru kan være betydelig større. I stedet skriver Justisdepartementet at «regjeringen legger fortsatt til grunn at det vil ta om lag fem år å ferdigstille nytt beredskapssenter».

– Trodde dere at det økte arealbehovet og usikkerheten knyttet til dette ikke ville føre til forsinkelser?

– Vi hadde ikke grunnlag for å gjøre en endelig vurdering av det spørsmålet. Det var også noe av bakgrunnen for at jeg senere i budsjettforslaget la inn hele 60 millioner ekstra kroner til planleggingen av senteret, for om mulig å hindre tidstap, selv om vi altså hadde fått denne veldig uventede overraskelsen i prosjektplanleggingen, sier Faremo.

Budsjettet for 2014 ble lagt fram i oktober i fjor, etter at de rødgrønne hadde tapt valget. Her nevner Faremo for første gang endringer i planene for beredskapssenteret:

Oslo Politidistrikt har foreslått endringer i planene sammenliknet med det som lå til grunn da Statsbygg ga sin utredning våren 2012. I det nye forslaget er senteret utvidet i tråd med forventet behov i 2022 både mannskapsmessig og med hensyn til fasiliteter. Høsten 2013 gjennomgås dette forslaget av en ekstern kvalitetssikrer, før en eventuelt går videre med denne modellen i arbeidet mot en KS2.

Budsjettforslag 2014

Det samme budsjettforslaget sier at de 60 millioner kronene skal gå til «prosjektering av nytt beredskapssenter for de nasjonale beredskapsressursene på Alna i Oslo». Faremo mener likevel at teksten er klar på at de rødgrønne nå åpner for andre tomtevalg.

– Det (Alna, journ. amn) hadde vært utgangspunktet hele tiden. Men med det eventuelle, som er lagt inn i teksten der, så ligger det fra min side en åpning for at man måtte tenke annerledes. Men det endelige prosjektforslaget var så langt ikke kommet på mitt bord, sier Faremo.

Advarer Stortinget mot å miste fokus

Da Anders Anundsen fra Frp overtok som justisminister i fjor høst, gjorde han det raskt klart at det var nødvendig å vurdere andre tomter enn Alnabru.

I sommer fikk han konseptvalgutredning fra Politidirektoratet der de foreslår at et nytt nasjonalt beredskapssenter bør legges til Grønmo istedenfor Alnabru.

På spørsmål om Faremo fortsatt mener at Alnabru er best egnet, svarer hun:

– Nå er det ett år siden vi forlot regjeringskontorene. Det har jeg ikke grunnlag for å spekulere i nå, blant annet fordi jeg ikke har sett rapporten fra Politidirektoratet om det nye forslaget, og heller ikke kjenner til framdriften i jobben med eksterne kvalitetssikrere.

Dersom Høyre og Frp får det som de vil, må Faremo møte i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité for å svare på hvorfor Stortinget ikke fikk vite om arealutfordringene på Alnabru tidligere.

Faremo sier det blir opp til Stortinget å avgjøre om denne saken hører hjemme i kontrollkomiteen, eller ikke.

– Men jeg håper ikke Stortinget mister av syne det felles, politiske ønsket om å få beredskapssenteret opp så fort som mulig. Fokus på en kontrollsak for eventuelt å skjule en ytterligere forsinkelse, det synes jeg er et dårlig alternativ, sier hun.


AKTUELT NÅ