Mer enn halvparten av landets kommuner har nå innført eiendomsskatt på hus og hytter, viser nye tall fra SSB.
I løpet av fjoråret valgte 24 nye kommuner å innføre eiendomsskatt på boliger og fritidsboliger. Det brakte det samlede antallet kommuner som har innført denne skatten opp i 229.
Til sammen hadde kommunene inntekter på 3,7 milliarder kroner fra eiendomsskatten i 2013.
Inntektene fra eiendomsskatt fra boliger og hytter økte med nesten ni prosent sammenlignet med fjoråret, viser tallene.
- Nederst i saken kan du se hvilke kommuner som har den høyeste eiendomsskatten.
– Dette er blant landets mest forhatte skatter, som innføres fordi mange kommuner drives for dårlig. Den innføres typisk når kommuneøkonomien er skakkjørt, sier leder Peter Batta i Huseiernes Landsforbund.
- Dette en skatt som boligeierne må betale i tillegg til utgifter de har til renovasjon, vann og avløp, sier Peter Batta i Huseiernes Landsforbund.
Foto: Huseiernes Landsforbund / NRKHan mener at det som nå skjer i kommunebeskatningen er det motsatte av det som skjer med statsskattene når det gjelder bolig.
Batta viser til at fordelsbeskatningen ved egen bolig forsvant i 2005, samt fjerningen av arveavgiften og reduksjonen i formuesskatten fra nyttår.
- Les også:
Økte tre ganger mer enn prisveksten
SSB-tallene viser at boligeierne i gjennomsnitt betaler 3300 kroner i eiendomsskatt for en enebolig på 120 kvadratmeter i 2014, mot rundt 3100 kroner året før.
Økningen er 6,5 prosent, tilsvarende tre ganger veksten i konsumprisene i løpet av 2013.
Høyeste rapporterte skattebeløp på en enebolig på 120 kvadratmeter var 8000 kroner i 2014, mens det laveste var 430 kroner.
Men dette er gjennomsnittstall. Mange med boliger med høy verdi, betaler langt mer.
– På en enebolig med en skattetakst på én million kroner er det typisk at en boligeier betaler 6000 kroner i eiendomsskatt, sier Batta.
Skattetaksten ligger ofte på 50-60 prosent av markedsverdien.
- Les også:
Blant landets mest mislikte skatter
Ipos MMI gjennomførte i 2013 en undersøkelse for Huseiernes Landsforbund som viste at færre enn en av tre oppfattet den kommunale eiendomsskatten som rettferdig i liten eller stor grad.
Samtidig oppfattet mer enn halvparten den som urettferdig. Kun den statlige dokumentavgiften ved kjøp av selveierboliger var mer upopulær.
– Det er helt entydig at de skattene og avgiftene som er knyttet opp mot det å eie sin egen bolig er de mest upopulære avgiftene, sier Batta.
Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Swedbank mener at boligbeskatningen i Norge er svært gunstig sammenlignet med mange andre land.
Foto: CF-Wesenberg/kolonihaven.no / First Securities FotoRangeringen av skattene og avgiftene etter rettferdighet er omtrent uforandret de siste seks årene, men i tidligere gjennomførte undersøkelser har eiendomsskatten fremstått som enda mer upopulær.
- Les også:
– Boligskatten i Norge er lav
Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Swedbank mener de negative effektene av eiendomsskatten på bolig er mindre enn de positive virkningene.
Han viser til at Norge har fått anbefalinger fra OECD og andre om å øke boligbeskatningen, og skjønner at kommunene bruker eiendomsskatt for å fylle på slunkne kommunekasser.
– Jeg er for eiendomsskatt på boliger, men det er ikke for å øke det samlede skattenivået, men for å redusere andre skatter som har større negative konsekvenser, sier han.
Store bykommuner «slipper unna»
Men i de store bykommunene som Oslo og Bergen, samt folkerike områder som Asker og Bærum, slipper folk unna den upopulære eiendomsskatten.
Oslo hadde eiendomsskatt på 1990-tallet , men den ble fjernet på slutten av tiåret.
Bergen fjernet skatten fra 1.januar 2013, mens Lindesnes har avviklet fra nyttår i år.
Men også Bergen er i økonomisk krise. Finansbyråd Liv Røssland (Frp) sa nylig at kommunen vurderer å gjeninnføre eiendomsskatten hun selv begravet for to år siden.
