Flyktningene som ikke jobber
Kun én prosent av fjorårets asylsøkere søkte om midlertidig arbeidstillatelse. De sier de vil jobbe, men får ikke lov.
Ett intervju står mellom asylsøkere og en arbeidstillatelse. Intervjuet i seg selv tar ikke mer enn noen timer, og i verstefall to dager. Problemet er at asylsøkere må vente opp mot ett år før UDI har tid til å gjennomføre intervjuet.
– Synes du ett år er for lenge å vente?
– Det vil jeg ikke svare på.
George Farnes, fungerende fagsjef i asylavdelingen i Utlendingsdirektoratet (UDI), vil ikke ha en mening om det tar for lang tid å intervjue asylsøkere, slikt får politikerene ta seg av. Det han vil svare på, er hvorfor asylsøkere må vente for å komme så langt i asylkværna at de kan begynne å forholde seg til det norske samfunnet.
– De er i kø, men det er fortsatt veldig få som har rett til å søke om arbeidstillatelse. Asylsøkere må ha gjennomført et asylintervju med UDI, og det skal heller ikke være tvil om søkerens identitet, sier Farnes til NRK.
Til tross for at det kom mer enn 31 000 asylsøkere til Norge i fjor, søkte kun 317 personer om midlertidig arbeidstillatelse.
Mangler bevis
Ifølge UDI har bare tre til fem prosent av alle asylsøkere med seg nok dokumentasjon på hvem de er. Rundt 95 prosent blir derfor automatisk forkastet fra søknadsbunken, og kan ikke søke om midlertidig arbeidstillatelse - mens de venter på svar om asylsøknaden.
– Jeg oppfordrer de som ønsker å jobbe om å søke, men de må oppfylle vikårene. Det tar også tid å avklare om passet er gyldig, forklarer UDIs fagsjef tørt.
Men selv asylsøkere som har identifikasjonspapirer får ikke lov til å søke om arbeidstillatelse.
Luftsuppe og venteboller
Mens byråkratiet kværner, sitter asylsøkerne og venter. Og de skal vente enda litt til.
– Jeg vil starte et nytt liv, men jeg får ikke lov. Jeg må ha asylintervjuet, forteller Mourad. I hjemlandet Syria jobbet han med logistikk. Her kunne han jobbet med hva som helst sier han, så lenge han hadde fått en jobb.
– Hva vil du jobbe med i Norge?
– Arbeid er arbeid. Jeg vil bare jobbe, sier han. I motsetning til flest asylsøkere, har Mourad identifikasjonspapirene i orden.
– Selv om jeg har pass og syrisk ID-kort, er det ikke nok. Etter ni måneder ringte jeg UDI og spurte hvor lenge jeg måtte vente. De svarte at det ikke var noen begrensninger på hvor lenge, forteller Mourad. I morgen er det hans tur.
Nervøs før asylintervjuet
I dag er det 22 år gamle Qamar Haddad fra Syria som skal intervjues. Qamar har ikke pass og ikke har hun gjennomført asylintervju med UDI. Nå skal ett av to krav oppfylles.
I elleve måneder har hun ventet på innkallingingen, på et mottak i Sogn og Fjordane. Nå er hun nervøs for det som skal komme.
På Torshov transittmottak spiser hun lunsj sammen med bekjente fra asylmottaket. Sent i går kveld ankom hun hovedstaden, og nå er det under en halvtime til hun blir hentet av politiet for å gjennomføre asylintervjuet.
– Jeg er nervøs, jeg har ventet på dette øyeblikket lenge. Noen sier vi kan få spørsmål om syrisk historie, krigen i 1973 og styret til president Assad. Jeg håper jeg husker svarene på alt sammen, sier hun bekymret.
Håpet slukner
Det er flere grunner til at den syriske jenta ikke har søkt om arbeidstillatelse. Selv om hun hadde oppfyllt kravene, tror hun ikke at en arbeidstillatelse hadde ført til jobb.
– Det er ikke noe vits. Jeg får ikke jobb uansett. De vil ikke ansette oss utlendinger. Hadde jeg fått muligheten hadde jeg selvfølgelig svart ja, sier Qamar.
Vi går ut i regnet og setter oss sammen inn i bilen. Det eneste hun har gjort for å pynte seg er et lag lyserosa leppestift. Qamar mumler usikkert at asylintervjuet vil være avgjørende for om hun får bli eller må dra.
– Jeg hadde 24 timer på å komme meg ut av Syria. Hvis ikke hadde jeg blitt drept, som mamma. Derfor har jeg ikke med meg passet mitt. Jeg hadde ikke tid til å hente det.
Identitetskort eller ei, sjansene hennes er likevel gode. Ingen syrer kan bli sendt tilbake til krigen nå.
NAVs nye metoder
Kunnskapsdirektør i NAV, Yngvar Åsholt, sier det er krevende å ta imot og integrere så mange flyktninger. Pessimismen til Haddad er ikke ubegrunnet.
– I hvilken grad de vil lykkes med å komme raskt i jobb henger naturlig nok sammen med utdanningsnivået de har. Men det er ikke nok å ha utdanning om du ikke kan dokumentere den. Asylsøkere må også lære norsk raskt. Hvis de ikke kan språket, er det enda vanskeligere å få seg jobb, sier Åsholt.
NAV-direktøren vil ha handling og nye løsninger. Selv foreslår han å arrangere flere teoretiske og praktiske tester hvis en person ikke kan dokumentere kompetansen sin.
– Vi må tenke utenfor boksen og løse utfordringene med nye ideer. Vi kan for eksempel bli bedre på å bruke muligheten med teoretiske og praktiske tester, sier han.
Ikke bare flyktninger som venter
Åsholt er opptatt av at asylsøkere skal komme seg ut i arbeidslivet, egentlig så fort det lar seg gjøre.
– All vår erfaring viser at jo raskere du kommer i gang, jo mer positivt virker det inn på muligheten til å få jobb, sier han til NRK.
Ifølge kunnskapsdirektøren i NAV er 12–15 000 flyktninger aktuelle for arbeidsmarkedet basert på alder og kjennetegn fra i fjor.
– NAV venter bare på at de skal bosettes i kommunene, sier Åsholt.
Kjempet tre år for å få jobb
Jaafar Al Ahmad kom til Norge som flyktning for tre år siden. Men det var ikke før han lærte norsk, at han fikk jobbtilbud. I august starter han i sin første jobb i Norge.
– Jeg måtte jobbe hardt, og nå har jeg klart det. Og jeg er veldig glad og takknemlig, sier han til NRK.
Etter praksisplass gjennom NAV fikk han jobb i plateselskapet Sony Music. Der skal han jobbe med økonomi og administrasjon, som han tidligere studerte i Syria.
– Når man har jobb blir man selvstendig, og da trenger man ikke lenger hjelp fra NAV og staten. Men det er vanskelig å komme inn. Jeg har kjempet hver dag i tre år for å få denne jobben. Jeg måtte gjøre jobben selv.