Forskning: Spesialundervisninga fungerer dårlig

– Det ser ut til at spesialundervisninga ikke virker så godt som man håper, sier professor i pedagogikk ved Høgskolen i Volda, Peder Haug.

Haug har undersøkt effekten av spesialundervisninga ved å teste norske elevers mattematikkforståelse i to prøver, som ble tatt med ett års mellomrom.

Han sammenlignet resultatene som elevene med spesialundervisning fikk på de to prøvene, med resultatene til elever som fikk matteundervisning i vanlig klasse, men som slet med matte. Slik kunne han undersøke fremgangen til de to gruppene fra den første prøven til den andre.

Resultatet var ikke oppløftende for elevene med ekstra undervisning.

– Utviklinga de har i faget, er langt mindre enn elevene som strever, men som ikke får spesialundervisning. Det kan bety at de elevene som sliter i matte og kun får ordinær opplæring, faktisk får mer utbytte av undervisninga enn dem som får spesialundervisning, sier Haug.

Forskeren mener problemet ikke kun gjelder mattematikk, men også andre fag.

Ingen motivasjon

– Jeg fikk ikke den hjelpa jeg trengte i lesing og matte. Da ble det vanskeligere for meg å følge med, og da er det jo egentlig ikke vits i å dra på skolen, sier Andreas (13).

Han er klar i talen når han snakker om spesialundervisninga på barneskolen. Han forteller om mye undervisning alene med assistenten, borte fra klassen, med det samme lesestoffet gang etter gang.

Han forstod ikke, og frustrasjonen ble stor. Mamma Line forteller at hun kunne få fem telefoner hver dag fra skolen: sønnen hadde sagt noe eller stukket av.

Til slutt klaget hun til Fylkesmannen, som konkluderte med at Andreas ikke fikk undervisninga han skulle ha.

– På et tidspunkt følte jeg det var mer oppbevaring enn læring, sier hun.

– Er dette måten å gjøre det på?

Historien til Andreas er ikke unik. Det er flere grunner til at elever med spesialundervisning har lært mindre i løpet av året, mener Haug og lister opp:

• Forventninga til elevene som får spesialundervisning ,er lavere enn for elever uten.
• Spesialundervisninga instrumentell, retta mot å utføre, og lite retta mot å forstå.
• Undervisninga foregår ofte i mindre grupper og individuelt. Elevene blir med det tatt ut av et klassemiljø der de utfordrer og hjelper hverandre.
• Sammenhengen mellom det som foregår i spesialundervisninga og undervisninga elevene deltar i resten av skoledagen, er ikke god.

– Konsekvensene er at elevene ikke har et så høyt utbytte av undervisninga som de burde. Da har vi i grunnen gjort noe som strider mot sosial rettferdighet, som skolen vår er tufta på, sier Haug.

– Vi må begynne å diskutere om den måten vi gjør det på i dag, er den måten som fungerer best.

• Les: En tredel av spesialundervisningen uten folk med lærerutdanning
• Les: Dobbelt så mange gutter som jenter får spesialundervisning

Nytt håp i ny klasse

Det siste året har Andreas jobbet hardt med å tette hullene fra barneskolen. På ungdomsskolen har han hatt mer undervisning sammen med klassen og ikke utenfor på et eget rom.

– Det er viktig at alle elever får god opplæring, for lærer du ingenting på skolen kan det føre til at du ikke gidder å dra. Den følelsen har jeg følt på selv, sier Andreas.

• Les: Sluses ut av klasserommet og samfunnet
• Les: Kraftig økning i spesialundervisning