Hopp til innhold

Full splittelse om markagrensene

Bare skarve fem prosent skiller dem som vil verne om dagens omstridte markagrenser rundt de store byene, og dem som vil ofre dem for å bygge flere boliger.

Kanopadling på Bjørnsjøen i Nordmarka

Norsmarka er rekreasjonsområde for svært mange østlendinger. Området er vernet mot bebyggelse av Markaloven fra 2009. Bildet er fra Bjørnsjøen ved Kikut.

Foto: Nina Didriksen / NRK

Valglogo

44 prosent vil justere landets markagrenser for å bygge flere boliger, mens 49 prosent vil beholde markagrensene som i dag, ifølge en riksundersøkelse Norstat har gjort for NRK.

De regulerte friområdene i bymarkene rundt storbyene er under press for å få bygget flere boliger.

«Den nye statsreligionen»

Per Jæger, administrerende direktør i Boligprodusentenes forening, er overrasket over at så mange svarer at de helt eller delvis er for å bygge innenfor markagrensene.

Lars Haltbrekken

Leder Lars Haltbrekken i Norges Naturvernforbund mener at fortetting rundt eksisterende knutepunkter er en langt bedre ide enn å

Foto: Kristine Hirsti/NRK

– Slik jeg leser undersøkelsen forteller den at folk har begynt å skjønne at vi må bygge mer, og at vi kanskje må begynne å plassere en del hellige kyr i båsen, slik at vi kan få bygget nok til at folk flest kan få kjøpt seg bolig, sier Jæger.

Kåre Willoch har kalt markagrensene for den nye statsreligionen, og mange omtaler den som en hellig ku. Ved siden av økt utbygging rundt knutepunktene, vil Jæger slakte den hellige kuen for å øke boligbyggingen.

– Dine medlemmer har en åpenbar egeninteresse i å bygge ut i marka?

– Hvis vi skal få gjort noe med tomteprisene må vi bygge mange steder, også i nærheten av marka der det allerede er knutepunkter. Vi må få ned tomtekostnadene, fordi det er en så stor del av totalkostnaden når vi skal bygge nye boliger, sier han.

– Truet over hele landet

Lars Haltbrekken i Norges Naturvernforbund lar seg ikke begeistre av at tilhengere av bygging i marka snart er like mange som motstanderne.

– Det er en veldig dårlig ide å bygge i marka, i stedet må man bygge nært eksisterende kollektivknutepunkt. Vi mener tvert i mot at bymarkene rundt omkring i landet bør få strengere beskyttelse enn de har i dag, for å gi folk tilgang på viktige friluftområder, sier Haltbrekken.

Han sier at også bymarkene i Stavanger, Trondheim og Arendal er under press for å bli utbygget med veier og boliger.

– Det vi risikerer hvis dette sklir ut er at vi spiser opp nærnaturen bit for bit, og at vi må dra lenger og lenger for å få naturopplevelser i dagliglivet, sier Haltbrekken.

– Mer enn nok plass

Oslo er kanskje den av landets byer hvor debatten om markagrensen er mest betent. Frp er eneste parti i Oslo som har programfestet å oppheve vernevedtaket av marka.

Carl I. Hagen, Oslo Frps gruppeleder i bystyret, deler ikke Haltbrekkens bekymring.

– Hvis du er oppe i fly og ser så er det noe vi har nok av, og det er plass, mark, skog og områder. Jeg vil justere markagrensen nettopp for å få plass til flere boliger, sier Hagen.

Holdning til markagrensene

Når det gjelder utbygging nært friområder, som skog og mark, hvilket av følgende utsagn er du mest enig i?

BOLIGTYPE

TOTAL

Enebolig

Leilighet

Rekkehus

A

B

C

BASE

1000

593

260

114

Nåværende markagrense må bevares

49.0%

47.0%

53.0%

51.0%

En justering av markagrensen må tillates for å gi plass til mer bebyggelse

35.0%

37.0%

31.0%

35.0%

Det bør være tillatt å bygge innenfor markagrensen

9.0%

10.0%

9.0%

7.0 %

Usikker

6.0%

6.0%

7.0%

7.0%

TOTAL

99.0%

100.0%

100.0%

100.0%

Kilde: Norstat. Signifikansnivå 95 %.

Ekspander/minimer faktaboks

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger