Tajik om norsk selvmordsbomber: – En svært opprørende sak

– Det er en svært opprørende sak.

Hadia Tajik (Ap) har akkurat hørt og lest NRKs sak om familiefaren Burhan Ahmed Abdule fra Halden som valgte å reise til Somalia for å bli selvmordsbomber.

Hun er leder i justiskomiteen på Stortinget og understreker at hun ikke kan gå inn i enkeltsaker, men sier at slike saker viser hvor vanskelig forebygging av radikalisering av og voldelig ekstremisme er.

• Les også: Hvem er terrorgruppa Al-Shaabab?

– Noe av det som gjør det vanskelig er at disse personene drives av sterke ideologiske overbevisninger. Det er ikke alltid slik at straff virker avskrekkende på noen som er villig til å drepe seg selv eller andre for en sak de tror på, sier Tajik.

Valgte å bli selvmordsbomber

Tidligere i dag fortalte NRK historien om Norges første selvmordsbomber. Burhan Ahmed Abdule var familiefaren som flyktet fra Somalia til Norge i 2005. Han og familien bosatte seg i Halden, og i 2010 fikk han møte daværende statsminister Jens Stoltenberg som en del av et stortingsbesøk arrangert av frivillighetssentralen i hjembyen.

• Les også: PST bekrefter at selvmordsbomberen hadde oppholdstillatelse i Norge
• Les også: PST: – Al-Shabaab har støttespillere i Norge

Tajik får støtte av nestlederen i Stortingets justiskomité, Anders Werp (H).

– Det er to ting som slår meg i denne saken. Det første er at den viser hvor vanskelig og utfordrende integreringsarbeidet er, og det andre er at det er en bekreftelse på hvor viktig det er at regjeringen nå har utviklet en handlingsplan mot radikalisering, sier Werp.

Han peker blant annet på at Abdule tilsynelatende var godt integrert, men at han likevel tok spranget ut i de mest ekstreme handlinger.

Justispolitisk talsmann Kjell Ingolf Ropstad i KrF mener mer penger Politiets sikkerhetstjeneste (PST) er én av flere veier å gå.

– Det vil alltid være krevende å avsløre personer som er integrerte og som det i utgangspunktet ikke er noen signaler på. Samtidig er det ofte en del kommunikasjon i forkant, og der kan det gjøres mer. Denne saken viser hvor krevende arbeidet er, men også hvor viktig det er at PST får mer ressurser til å overvåke og kontrollere miljøer man vet de kan komme i kontakt med, sier Ropstad.

Disse må gjøre forebyggingsjobben

Werp mener ansvaret for å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme er flerdelt.

– Det mest grunnleggende arbeidet skjer lokalt. Det skjer i kommunene, i familien og i vennekretsen. Det skjer også i skolemiljøet og på arbeidsplasser. Det er der den viktigste jobben gjøres, men det må settes i system, sier Høyre-politikeren.

Det siste er, ifølge både Werp og Tajik, storsamfunnets ansvar.

– Motoren må være nasjonal, men vi trenger også sterke krefter lokalt. Det er slik vi best kan forebygge og motvirke voldelig ekstremisme, sier Tajik.