Hemmelig arkiv avslører: Norsk Frp-statssekretær i Krekar-møte i Italia

Najumuddin Faraj Ahmad, bedre kjent som mulla Krekar, ble en verkebyll for norske myndigheter da han vendte tilbake til Norge etter å ha blitt arrestert i Nederland på begynnelsen av 2000-tallet.

I 2007 slo Høyesterett enstemmig fast at Krekar utgjorde en trussel mot rikets sikkerhet.

Siden da har flere regjeringer jobbet i flere spor for å få ham ut av Norge.

Italiensk etterforskning

I 2011 startet italiensk antiterrorpoliti en etterforskning der mulla Krekar etter hvert ble sentral. Bakgrunnen var samtaler Krekar hadde hatt på nettstedet Paltalk i 2011, der han blant andre kommuniserte med den terrorsiktede kurderen Abdul Rahman Nauroz.

Etterforskningen, der Politiets sikkerhetstjeneste (PST) bisto, kulminerte november 2015 med at Krekar ble pågrepet på cella i Kongsvinger fengsel. En snau måned senere mottok Justis – og beredskapsdepartementet (JD) den formelle utleveringsbegjæringen mot Krekar.

29. juni i år kom Oslo tingrett til at vilkårene for å utlevere Krekar til Italia er til stede. Utleveringssaken er nå til behandling i Borgarting lagmannsrett. Det er JD som tar den endelige avgjørelsen om hvorvidt Krekar skal utleveres.

I forkant av saken i tingretten sa advokat Brynjar Meling at Krekar hevder utleveringssaken er «et politisk spill».

– Man trenger ikke å være veldig konspiratorisk for å forstå at han tillater seg å tenke slik, når han har vært gjennom fire regjeringer som alle har vært veldig hissige på grøten for å få ham ut.

Meling hevdet også at det var dokumentert at «flere fra den politiske ledelsen har vært i Italia».

• Få oversikt: Tidslinje over Italias utleveringssak mot mulla Krekar

Møttes i Roma

PST og Det nasjonale statsadvokatembetet har flere ganger avvist at det foreligger politisk press i Krekar-saken. PST har blant annet vist til at den italienske etterforskningen av Krekar startet på eget initiativ, tilbake i 2011.

NRK kan i dag fortelle at det etter 2011 har vært flere møter mellom norsk og italiensk påtalemyndighet, i tillegg til møtevirksomhet på politisk nivå.

8. og 9. juli 2014 deltok daværende statssekretær i Justis – og beredskapsdepartementet, Vidar Brein-Karlsen (Frp), på et justis- og innenriksministermøte i Milano i regi av EU. Tema var blant annet flyktningsituasjonen i Middelhavet.

Brein-Karlsen var lenge en av Anders Anundsens mest betrodde menn, og ble året etter omtalt som «Statsrådens skygge» av Advokatbladet.

7. juli, dagen før møtet i Milano, møtte Brein-Karlsen statssekretær Cosimo Ferri i det italienske justisdepartementet i Roma.

Dette dokumenteres i et internt departementsnotat fra Roma-møtet, som NRK har fått tilgang til. Til stede var også Norges ambassadør i Roma, Bjørn Grydeland, samt en fagdirektør fra Justis – og beredskapsdepartementet.

Temaet for møtet var blant annet en mulig utleveringsbegjæring mot mulla Krekar, ifølge flere dokumenter. Etter det NRK får opplyst ga den norske statssekretæren blant annet beskjed om at relevante norske myndigheter skulle bidra til italienske myndigheters kamp mot terror.

• Bakgrunn: Lagmannsretten gir Justisdepartementet kritikk for sin innblanding om å flytte Krekar til Kyrksæterøra

Ba Italia ta kontakt raskt

I JDs korte notat fra møtet heter det også at «statssekretær Brein-Karlsen redegjorde for problemstillingen og overleverte noten i italiensk oversettelse».

«Noten» det her er snakk om, er et notat skrevet av Riksadvokaten på bakgrunn at tidligere møter mellom norsk og italiensk påtalemyndighet.

NRK har fått tilgang til dette notatet, undertegnet av Riksadvokat Tor-Aksel Busch. Notatet skulle representantene fra Justisdepartementet overbringe den italienske generaladvokaten, ifølge Busch.

I notatet heter det blant annet:

Mulla Krekar hadde på det tidspunktet sonet 18 måneder av den to år og ti lange dommen for trusler mot Erna Solberg og tre kurdere, og kunne snart begjære seg prøveløslatt.

• Vet du noe om denne saken? Ta kontakt med NRKs journalister, eller bruk NRKs sikre tipsløsning:

Tause møtedeltagere

I Justisdepartementets eget notat fra Roma-møtet kommer det frem at notatet fra Riksadvokaten skulle overleveres italiensk politi.

«Statssekretær Ferri sa han skulle viderebringe de norske synspunktene til (den uavhengige) (sic) påtalemyndigheten», heter det i JDs egen oppsummering.

Ambassadør Grydeland sier til NRK at han ikke ønsker å kommentere møtet. Vidar Brein-Karlsen, som i dag er statssekretær for innvandrings – og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp), viser til sin tidligere sjef Anders Anundsen for en kommentar.

Heller ikke han ønsker å kommentere møtet, og viser til at spørsmålet om Krekar kan utleveres i disse dager skal behandles i Borgarting lagmannsrett.

– Ettersom Krekar-saken går for ankedomstolen nå, finner jeg det ikke naturlig å kommentere saken, skriver Anundsen i en e-post til NRK.

Meling: – Veldig problematisk

Krekars forsvarer Brynjar Meling reagerer kraftig på opplysningene om et møte mellom statssekretærer i Roma, der Krekars utlevering har vært tema.

– Det bekrefter det vi har sagt hele tiden, at her foregår det et politisk spill i kulissene. Dette må vi vite mer om.

– Hvorfor mener du et slikt møte er problematisk?

– Det er veldig problematisk når vi ikke vet hva som har foregått i det møtet, og samtidig vet at det å få mulla Krekar ut av landet er et valgkampløfte fra regjeringspartiene.

– Er det noe galt i at politikerne drar til Italia for å bli oppdatert på en mulig, kommende utleveringssak?

– Man kan spørre politikerne hvor mange utleveringssaker de har reist på for å få en oppdatering. Da tror jeg svaret vil si seg selv, at det ikke er mange, sier Meling.

Avviser politisk press

En grunnleggende forutsetning for demokratiet i Norge og mange andre europeiske land, er maktfordelingsprinsippet. Dette innebærer at den utøvende myndighet, altså kongen og regjeringen, ikke skal påvirke dømmende myndighet, altså domstolene.

I utleveringssaken er det domstolen som skal bestemme om vilkårene for utlevering er til stede. Den endelige avgjørelsen om utlevering tas av Justisdepartementet.

– Det er en klar maktfordeling, et klart skille, for hva politikerne skal blande seg inn i. Hvis det foregår straffbare forhold er det åpenbart noe som tilhører politiet og påtalemyndighet, både i Italia og Norge, sier Meling, og legger til:

– Da skal politikerne være svært varsomme med å ta fingrene borti det.

I en e-post til NRK understreker Riksadvokat Tor-Aksel Busch at politiske myndigheter ikke har presset påtalemyndigheten, eller forsøkt å gi instrukser i utleveringssaken mot Krekar.

– Bakgrunnen for notatet av 26. juni 2014 var kort og godt et ønske fra vår side om å få en avklaring fra italienske myndigheter hvorvidt det derfra ville bli fremsatt utleveringsbegjæring.

– Riksadvokaten var kjent med at en statssekretær fra Justis- og beredskapsdepartementet skulle ha et møte med en italiensk kollega og anmodet om at notatet ble overlevert. Mer dramatisk er det ikke, skriver Busch.

Kjente til Italia-sporet i 2013

TV 2 skrev i november i fjor at Anders Anundsen hadde visst om den italienske etterforskningen siden sommeren 2014, og viste til kilder som bekreftet Brein-Karlsens Italia-tur.

Da hadde Aftenposten allerede omtalt «Regjeringens hemmelige Krekar-plan», i en artikkel fra februar 2015. Avisa skrev blant annet at italienerne i 2014 «skal ha sagt seg villig til å gå i dialog om en mulig overføring, og møtte norske representanter om dette».

Dokumenter NRK har fått tilgang til viser at Anundsen etter alt å dømme visste om Italia-etterforskningen lenge før sommeren 2014. Dette underbygges av korrespondanse mellom Justis – og beredskapsdepartementet og PST om Krekar-saken rundt regjeringsskiftet i 2013.

Ba om oppdatering etter regjeringsskiftet

21. november 2013, halvannen måned etter at Anders Anundsen hadde inntatt stillingen som Justis – og beredskapsminister, ba Justisdepartement PST om en «oppdatert orientering om status» i den italienske etterforskningssaken rundt mulla Krekar.

I brevet, som NRK har fått tilgang til, spør en avdelingsdirektør i Justisdepartementet om «det er noen utvikling i spørsmålet vedrørende utlevering».

– PST er pålagt å holde Justisdepartementet orientert om saker av viktighet, så dette er en del av den løpende dialogen mellom PST og Justisdepartementet, sier kommunikasjonsdirektør Trond Hugubakken i PST til NRK.

Politiadvokat Signe Aalling i PST, som har ført utleveringssaken mot Krekar i retten, viser til det hun har svart journalister i retten når hun har fått spørsmål om politisk innblanding i saken.

– Det har ikke vært noen form for press fra norske myndigheter. Det er et valg italienske myndigheter har tatt, sa Aalling til NRK i Oslo tingrett i juni.

Avlyttet Krekar på cella

I tillegg til et møte mellom norske og italienske statssekretærer i Italia, kan NRK også dokumentere flere møter mellom norsk og italiensk påtalemyndighet.

Statsadvokat Marit Bakkevig ved Det nasjonale statsadvokatembetet, som blant annet var aktor i straffesaken mot Krekar i 2012, forteller at den første rettsanmodningen om norsk hjelp til etterforskningen i Italia kom 6. april samme år.

– Den kom fra statsadvokaten i Roma og hit, og ble sendt videre slik at PST gjorde den etterforskningen de ble anmodet om, sier Bakkevig til NRK.

I utleveringssaken i Oslo tingrett ble det blant annet dokumentert at PST avlyttet cella til Krekar på Kongsvinger fengsel i 2012 og 2013. Deler av dette materialet, der Krekar blant annet snakker om det italiensk politi mener er et europeisk terrornettverk, kalt «Rawt», ble lagt frem i retten.

Roma-møte etter norsk initiativ

Bakkevig forteller at det første møtet med italiensk påtalemyndighet kom i stand i Haag i Nederland, 1. juni 2012, bare måneder etter den første rettsanmodningen fra Italia.

Møtet kom etter initiativ fra Italiensk side, og var koordinert gjennom de intereuropeiske samarbeidsorganet Eurojust. Eurojust har tidligere ikke ønsket å svare på spørsmål angående Krekar-saken, kalt «Operation Jweb», men vist til politiet i Norge.

Fram mot 2013 kom det flere rettsanmodninger, og nok et møte ble avholdt. Deretter ble det, ifølge Bakkevig, «stille». 7. februar 2014 dro derfor Bakkevig, sammen med førstestatsadvokat Siri S. Frigaard, til Roma for å møte italienske kollegaer.

I dette møtet, som ifølge Bakkevig kom etter norsk påtrykk, redegjorde nordmennene blant annet for status rundt Krekars soning og tidspunkt for løslatelse.

«Det ble formidlet at formålet med møtet fra norsk side var å få klarhet i om italienske myndigheter ville begjære MK utlevert for iretteføring i Italia», heter det i et notat fra møtet som ble sendt til Riksadvokaten.

Innkalt til nytt møte

Etter Roma-møtet i februar 2014, ble det igjen «ganske stille» fra italiensk side, forteller Bakkevig.

– Jeg har forstått det slik at Italia hadde et enormt etterforskningsmateriale. De jobbet for å få oversikt og få dette i system. Det ble innkalt til et mytt møte av Italia i Eurojust i Haag, på sensommeren i 2015. Da forsto vi at de hadde kommet så langt, at det var aktuelt å be om utlevering. Utleveringsbegjæringen kom så i november 2015.

Bakkevig sier til NRK at hun aldri ble informert om at også en norsk statssekretær hadde vært i Italia for å diskutere Krekar.

Statsadvokaten avviser at påtalemyndigheten har blitt presset politisk i saken, og mener et slikt møte uansett ikke ville vært uheldig på noen måte.

– Jeg vet ikke hvordan det skulle være uheldig. Vår behandling av det har vært rent politi – og påtalemessig. Vi har ikke hatt noen innblanding fra de politiske myndigheter.

– Systemet vårt er at det er domstolene som vurderer om vilkårene for utlevering er oppfylt, før byråkratiet i Justisdepartementet og den politiske myndighet kommer inn og beslutter utlevering, sier Bakkevig til NRK.