Hvordan ser en ekstremsommer i august 2050 ut?
Klimaforsker Hans Olav Hygen ved Meteorologisk institutt har sett nærmere på hvordan det kan se ut om 29 år.
– Værmeldingen for 2050 beskriver slutten av en ekstremsommer, og jeg vil si det er et realistisk anslag på en ekstremsituasjon i midten av dette århundret. Det er ikke noe vi forventer hver sommer, men noe som kan skje, sier Hygen.
Statsmeteorolog Kristian Gislefoss innleder værvarselet med å fortelle om temperaturer opp mot 40 grader og flere skogbranner sør i Norge. I nord rapporterer han om jordskred, flom og stengte veier.
Selv om det er ikke er sannsynlig at alt dette skjer på en og samme dag, er det vær vi kan vente oss i en ekstremsommer på midten av dette århundret.
– Jeg synes det er skremmende å se nærmere på hva jeg kan oppleve når jeg er 70 år, med blant annet temperaturer opp mot 40 grader i Norge på det mest ekstreme. Været i 2050 er været barnebarna mine skal vokse opp i, sier statsmeteorolog Kristian Gislefoss ved Meteorologisk institutt.
Mer ekstremvær er noe vi allerede ser, og som det blir mer av framover, ifølge FNs klimapanels nye hovedrapport som ble lagt fram tidligere denne måneden.
– Mennesker endrer været til det verre
Mange av endringene vi har sett, som issmelting, havnivåstigning og økning av ekstremvær, vil være irreversible de neste århundrene, står det i rapporten.
– Det som står klarest frem for meg etter lanseringen av den siste rapporten, er ekstremvær. Denne gangen sier de at det er funnet en klar kobling mellom ekstremvær og menneskeskapte klimaendringer, sier Hygen.
– I kortform så skjer det klimaforskerne har advart om lenge: Vi endrer været til det verre, sier Hygen.
Ifølge FNs klimapanel er nå klimaendringene mer omfattende, raske og intense enn man tidligere har sett. (Se de viktigste punktene lenger ned i saken).
Hygen har i flere år har jobbet med å forstå hva et varmere klima kan gjøre med været i Norge.
– Vi tok utgangspunkt i kjente ekstremsomre fra de siste årene, for eksempel sommeren 2018. Deretter justerte vi den sommeren ut fra det klimaet vi finner i 2050 og tolket hva det vil bety for været, sier Hygen.
Beregningene har klimaforskeren gjort basert på funn fra FNs klimapanel og lokale værdata.
– Har sett starten allerede
Jan Fuglestvedt er forskningsdirektør ved Cicero senter for klimaforskning. Han har vært med og ledet arbeidet med den siste rapporten fra FNs klimapanel. Han har sett «værmeldingen fra 2050» sammen med NRK.
– For meg er dette en nyttig illustrasjon og påminnelse om hva som kan inntreffe utover i århundret, sier han.
Fuglestvedt sier at det som vises i værmeldingen er en utvikling vi allerede har sett starten på, særlig globalt.
– Vi forventer mer av dette, særlig når det gjelder hetebølger, sier han.
– Skyggen vil bli din venn
Hygen i Meteorologisk institutt sier at vi kan vente et varmere klima i 2050 og at det kan bli store variasjoner fra år til år.
– Det betyr at vi i enkelte områder vil oppleve tørke, ekstrem tørke, og skogbrann litt oftere enn i dag, men det vil også komme våte og kalde somre i fremtiden. I praksis betyr det at vi vil oppleve skogbrann litt oftere.
– Når det gjelder temperatur vil vi oftere krysse 30 grader enn i dag, og av og til passere 35 rundt midten av århundret. Det er noe vi kan forvente, sier Hygen.
– Hvis vi hopper i en tidsmaskin og lander i Norge under en ekstremsommer i 2050, hvordan merker vi forskjell på været på kroppen?
– Det vil være varmt både dag og natt, skyggen vil være din venn. Fra at nordmenn stormer ut i sola, vil vi, som i sydligere strøk i dag, se nordmenn som søker skygge, det vil være ubehagelig varmt i sola. Samfunnet bør også ha innrettet seg på at kraftige regnbyger er noe en kan forvente, og byene bør ha gjennomført en endring der en har mer kontroll selv når det blir kraftigere regnbyger.
Ifølge FNs klimapanele er nå snittemperaturen på jorda rundt 1,1 grader høyere enn førindustriell tid (perioden fra 1850–1900).
Og den vil fortsette å øke.
Noen av hovedfunnene i rapporten, som kom i august:
- Global oppvarming vil bikke 1,5° C og 2,0° C i løpet av dette århundret med mindre verden raskt gjennomfører kraftige utslippskutt.
- Det er et uomtvistelig faktum at menneskelig påvirkning har ført til oppvarming i atmosfæren, havet og på land.
- Omfanget og hastigheten av endringene er ulikt noe annet vi har sett på hundrevis, i noen tilfeller tusenvis, av år.
- I 2019 var konsentrasjonen av CO₂ i atmosfæren den høyeste på minst 2 millioner år.
- Koblingen mellom ekstremvær og klimaendringer er tydeligere enn noen gang.
Sikrere enn noen gang
Siden forrige hovedrapport kom i 2013/2014, har det skjedd stor utvikling på klimafeltet.
Man har flere og bedre målestasjoner enn tidligere. Teknikkene for å forstå historisk klima er forbedret. De digitale modellene som simulerer klima er blitt kraftigere og mer sofistikerte.
I sum gjør dette man nå er sikrere enn noen gang på at oppvarmingen man har sett de siste 150 årene mangler sidestykke i moderne historie. Og man er enda sikrere enn før på at menneskelige utslipp av klimagasser er forklaringer.
– Fortsatt tid til å klare det
Klimaminister Sveinung Rotevatn mener at framtidsvarselet viser hvor viktig det er å kutte utslipp, både i Norge og over hele kloden.
– Målet i Parisavtalen er å holde oppvarmingen under 2,0 grader og ned mot 1,5 grader. Jo nærmere 1,5 grader vi klarer å komme, jo bedre er det. Vi har fortsatt tid til å klare dette, sier Rotevatn og legger til:
– Denne sommeren har vært preget av varmerekorder, skogbranner og annet ekstremvær som skyldes menneskeskapte klimagassutslipp. Klimaforskerne har gitt oss klar beskjed om at vi kan vente enda mer ekstremvær i 2050 hvis vi ikke får ned utslippene, sier han.