Mener han ble utestengt fra menigheten:– Fikk ikke døpe sønnen

– Jeg fikk ikke døpe sønnen min i den eritreisk-ortodokse kirken.

Det sier Tsegezeab Kiros Hagos. Han og kona måtte til slutt døpe sønnen i en annen kirke til tross for deres sterke ønske om å gjøre det i sitt eget fellesskap.

– Det føltes som det ikke var plass til ham, sier Hagos.

Han er én av over 600 som har sendt innspill til et forslag fra Venstre.

Forslaget går ut på å bekjempe transnasjonal undertrykkelse mot norsk-eritreere.

Det har fått støtte fra flertallet i Stortinget.

Transnasjonal undertrykkelse skjer når mennesker som har flyktet fra autoritære regimer, blir forsøkt kontrollert av myndighetene i landet de har flyktet fra.

Stortingets vedtak skal også omfatte andre grupper som antas å være utsatt for lignende forhold som norsk-eritreere.

Det bor cirka 30.000 norsk-eritreere i Norge. Eritrea har hatt samme leder de siste 30 årene. Human Rights Watch har kritisert landet for å bryte grunnleggende menneskerettigheter som ytringsfrihet og religionsfrihet.

Ble kastet ut av kirken

Hagos kom til Norge for over tolv år siden og slo seg ned i Stavanger.

I 2015, etter å ha vært medlem en periode, hevder han at han oppdaget at kirken hans støttet det eritreiske regimet med penger.

Da han begynte å stille spørsmål om dette til styret i kirken, sier han at han ble utestengt. Begrunnelsen var «ordensforstyrrelse».

– Jeg følte at jeg fortsatt ble forfulgt av diktaturet i Eritrea, sier han.

Hagos forteller at kirken er en sentral del av livet for mange norsk-eritreere.

Derfor var det vanskelig da familien ikke lenger fikk lov til å delta på gudstjenester eller andre aktiviteter kirken arrangerte.

– Vi har ofte vært bekymret for hvordan det skal gå med barna, sier han.

Det endte med at familien meldte seg i en annen kirke, sammen med andre regimekritikere.

Den Eritreiske Ortodokse Menighet i Rogaland avviser at Hagos ble utestengt fra gudstjenester. De mener det bare er årsmøter han ikke får komme på, og at det skyldes ordensforstyrrelse.

– Hagos har kun blitt utestengt fra årsmøter, ikke gudstjenester, sier lederen for kirken.

Hagos har sendt NRK bilde av et brev fra kirken, der det står at han er utestengt fra alle kirkens aktiviteter på ubestemt tid.

NRK har stilt kirken spørsmål om brevet. De sier de ikke vil kommentere enkeltsaker, men ber dem som føler seg urettferdig behandlet om å ta kontakt med styret.

NRK har også stilt kirken spørsmål om tilknytning til regimet i Eritrea. De svarer blant annet:

– Vår kirkes mål er å samle troende av den eritreiske ortodokse troen til gudsdyrkelse og lære om Bibelen.

Splittet norsk-eritreisk samfunn

Da forslaget til Venstre ble lagt ut på høring, kom det inn over 600 høringsinnspill.

De beskriver et splittet norsk-eritreisk samfunn, til tross for felles språk og i stor grad tro.

Noen er kritiske til regimet i Eritrea, mens andre støtter det.

Dette har resultert i separate kirker og foreninger.

De aller fleste høringsinnspillene er fra privatpersoner – og sendt inn anonymt.

Noen av innspillene har lignende ordlyd og det kan virke som om de er laget ut fra maler. Andre har stor variasjon i språket, noe som tyder på at det er mange ulike avsendere.

Trusler. Utestengelse. Trakassering. Sosial isolasjon.

Det er stikkordene for mange av høringsinnspillene.

Blant annet skriver flere at de har blitt kastet ut fra eritreiske menigheter i Norge, etter å ha ytret seg kritisk mot regimet i hjemlandet.

Mange forteller også at de har blitt nektet adgang til fester. En anonym innsender skriver at hen ikke fikk delta på en fest i Bergen på grunn av sitt politiske ståsted.

Andre beskriver trusler, trakassering og press fra både myndighetene i Eritrea og fra andre norsk-eritreere.

– Får ikke lov til møter, nasjonalhøytidfester og festivaler. Barna ble utestengt. Har fått trusler både fra folk i hjemlandet og her i Norge, skriver en anonym innsender.

Les også Politiet: – Hadde åpenbart ikke nok politifolk på plass før opptøyene

Gikk til sak mot kirken

Fsaha Hadera er en annen norsk-eritreer som skriver til Stortinget om utestenging fra en menighet.

Ifølge Hadera skal dette ha skjedd etter at han stilte spørsmål om kirkens støtte til myndighetene i Eritrea.

Hadera og et annet tidligere medlem gikk til søksmål mot kirken. Dette gjorde de på vegne av flere andre, som også mente seg urettmessig utestengt.

– Det var veldig vanskelig, sier han lavt.

Han forteller at han har tapt mye, han og familien er ikke lenger en del av det samfunnet. Tidligere nære venner har vendt dem ryggen.

– Barna mine fikk ikke leke med andre barn. Vi har også blitt utelukket fra bryllup og andre sosiale arrangementer, sier han.

Gruppen tapte i både tingretten og lagmannsretten, og ble dømt til å betale saksomkostninger.

– Det er unødvendig at det skal være et skille mellom oss. Det burde være lov å ha ulike meninger uten at noen skal bli utestengt, sier han.

Hadera er nå medlem av en annen menighet.

St. Georgs ortodokse menighet har en annen versjon av det som skjedde. De anmeldte Hadera og 23 andre for blant annet ordensforstyrrelser og truende atferd.

NRK har vært i kontakt med Nordland politidistrikt.

– Anmeldelsen beskriver ikke forhold som av politiet vurderes som straffbare, og politiet har derfor ikke funnet grunn til å ta saken videre, svarer politiinspektør Bjarte Walla.

St. Georgs avviser at Hadera ble utestengt for å være regimekritisk. Menigheten sier at deres eneste mål er å dele sin tro, og at de er politisk upartiske.

Rapporter avslører press og kontroll

Proba samfunnsanalyser har kartlagt press og kontroll over norsk-eritreere i to regjeringsbestilte rapporter fra 2020 og 2023.

Disse viser at transnasjonal undertrykkelse tar mange former og er vanskelig å bevise, og at det hindrer integrering og deltakelse i demokratiske prosesser.

Ifølge Jens Plahte ved Proba er det ingen tvil om at norsk-eritreere opplever ulike former for transnasjonal undertrykkelse.

– Det er bekymringsfullt at norsk-eritreere opplever at norske myndigheter ikke gjør nok for å beskytte dem mot transnasjonal undertrykking, sier han.

Forskeren mener det er fare for at norsk-eritreere kan miste tillit til norske myndigheter.

Han er positiv til at Stortinget har bedt regjeringen om å lage en handlingsplan.

NRK har tidligere meldt om konflikter og opptøyer mellom norsk-eritreere. Både i Bergen og Kristiansand har politiet rykket ut etter opptøyer mellom ulike grupperinger.

Stortinget ber regjeringen følge opp

Stortinget ber regjeringen om lage en handlingsplan mot press og kontroll mot norsk-eritreere, men også andre som antas å være utsatt for lignende forhold.

– Venstre ser på det som et gjennomslag, sier stortingsrepresentant Ola Elvestuen. Han lover at partiet skal jobbe videre med saken til en handlingsplan er på plass.

Elvestuen omtaler Eritrea som et av de mest brutale diktaturene i verden.

– Vi kan ikke ha det slik at norsk-eritreere skal bli utsatt for press og kontroll fra fremmede land, avslutter han.

NRK har vært i kontakt med den eritreiske ambassaden i Stockholm. De benekter enhver form for press eller forsøk på press, og sier de verken har midler eller vilje til å utføre dette.

– Eritreiske myndigheter har ingen tilknytning til norsk-eritreiske kirker, svarer ambassaden.