Hopp til innhold

Hva gjør jeg hvis mitt barn mobber?

Skolen ringer og forteller at sønnen eller datteren plager en skolekamerat. Virkelig plager, slik at blåmerkene syns og klær har blitt ødelagt. Hva gjør man da?

Barn i en skolegård.

Hva hvis mitt barn er en av dem som sørger for at noen alltid er alene i skolegården? (Illustrasjonsfoto)

Foto: Roald, Berit / NTB scanpix

– Da gjelder det å holde hodet kaldt, svarer ekspertene NRK har vært i kontakt med.

De siste dagene har norske medier igjen satt søkelyset på skolemobbing etter at moren til 13 år gamle Odin fortalte om hvordan han ble mobbet på to forskjellige skoler.

Siden har hun blitt kontaktet av mange, ikke bare av foreldre med barn som blir mobbet som har tatt kontakt. Også mødre til barn som mobber andre har latt høre fra seg.

Tove Flack

– Hvis ikke mobbingen opphører, må det få konsekvenser, sier Tove Flack.

Foto: Torild Øvrelid / nrk

– Det kan være vanskelig å takle å få en slik beskjed. Da er det lett å komme i en forsvarsposisjon, sier Tove Flack ved Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning.

– Si fra at det er uakseptabelt

Både hun og pedagog Ingrid Grimsmo Jørgensen ved Høgskolen i Lillehammer understreker at det er viktig å prøve å beholde roen når man får et slikt budskap.

– Hvis foreldrene forstår at deres barn er en pådriver til å mobbe, er det viktig at barnet får en veldig tydelig melding. Man må være veldig tydelig på at dette er uakseptabelt, dette kan du ikke gjøre, sier Flack.

Hun understreker at det er viktig å ikke komme med pekefingeren, men gi dem hjelp til å gjøre ting annerledes.

– Hva man skal gjøre vil være avhengig av hva som har skjedd og hvor gamle barna er. Men hvis prat ikke virker, er det viktig at mobbingen må få konsekvenser for barnet. Den negative oppførselen kan ikke fortsette, sier hun.

Flack bruker som et eksempel noen som plager en klassekamerat på skoleveien. Hvis det ikke blir slutt, må heller plageånden vente på skolen til den andre har fått gå hjem i fred.

– Konsekvensen må ligge så nært opptil handlingen som mulig, slik at det blir en konsekvens og ikke en straff. Da får det heller bli kjedelig å sitte på skolen og vente, for alle skal kunne gå trygt på skoleveien.

Hvis foreldrene og skolen klarer å følge opp på denne måten, tror hun dette kan bidra til å få en slutt på mobbingen.

– Si takk til den som ringer

Ingrid Grimsmo Jørgensen

Ingrid Grimsmo Jørgensen mener foreldre som blir fortalt at deres barn mobber bør si takk. De får anledningen til å lære barnet sitt hvordan man skal være sammen med andre.

Foto: Gro Vasbotten / HiL

– Nei, det kan ikke være sant. Mitt høflige og flinke barn kan ikke ha gjort noe sånt, tenker nok mange som får en slik telefon.

Det sier pedagog Ingrid Grimsmo Jørgensen når NRK ringer og spør hva en mor eller far skal gjøre når de får vite at barnet deres mobber andre.

Videre sier hun:

– Det er viktig at vi voksne forstår at det er vondt og vanskelig for det barnet også. Fortell at kontaktlæreren har ringt og fortalt om noe som har skjedd mellom han eller henne og en medelev. Gi barnet en mulighet til å fortelle sin side av historien. Unngå lange avhør, beskyldninger og mye følelser. Vær rolig, vennlig og tydelig og oppfordre til å fortelle sannheten.

Hun mener vi må innse at mobbing faktisk er ganske vanlig og at det er vår jobb som voksne å hjelpe og lære barna hvordan de skal være mot hverandre.

– Vi bør si takk når noen ringer med en slik beskjed. Det gir oss anledningen til å lære sønnen eller datteren vår å bli flinkere i samspill, sier hun.

Også Jørgensen understreker at det er viktig å holde seg rolig slik at barnet tør å fortelle hva som har skjedd.

– Ikke overreager før du kjenner saken. Snakk rolig og forsiktig, sier hun.

Hun sier at samspillsproblemer mellom barn er helt vanlig og at krangling og dytting er vanlig.

– Mobbing over tid, krenking, latterliggjøring og håning, det er noe annet. Da må vi gripe inn. Forebygging av mobbing er noe vi må jobbe med på skolen og hjemme hver dag. Altfor mange barn vet ikke hva mobbing er.

Ikke møt mobberen med sinne

– Nå er det faktisk to parter som skal ivaretas. Den som mobbes må oppleve at hverdagen blir trygg, men mobberen må også passes på og ikke bare bli møtt med sinne og straff fordi man han eller hun gjort noe veldig, veldig dumt, sier Jørgensen.

Hun foreslår at foreldrene og skoleansatte setter seg ned og snakker sammen uten at barna er til stede. Det er avgjørende at det settes inn tiltak umiddelbart, barnet må tas på alvor og føle at det blir gjort noe med en gang.

– Samtidig er det viktig at barn som mobber andre barn får en reel mulighet til å lære av sine feil, forstå konsekvensene av det han eller hun har gjort og utvikle nye måter å være sammen med barn på.

Hun mener barna trenger hjelp til av kompetente fagfolk som er vant til å snakke med barn om vanskelige temaer. Videre understreker hun at det må være flere ansatte til stede i friminuttene.

– Mobbing skjer som regel ikke i timene. Vi må korrigere og gi ros når noe er bra. Barn lærer mer av ros enn ris, minner hun om.

Er ofte populære ledertyper

Både Flack og Jørgensen sier at mobberne kan være populære ledertyper som ofte er høyt på rangstigen i skolegården.

– De kan være dyktige til å se andre og dyktige til å manipulere. Noen blir sterke rollemodeller og de er ofte verbalt sterke og populære hos det annet kjønn, sier Jørgensen.

Flack sier at man allerede i barnehage kan se at noen begynner å utvikle det hun kaller negative strategier.

– Noen barn kommer litt skjevt ut. Noen ganger er de barn som blir fort sinte og responsen de får fra andre kan forsterke dette. Det kan også være ressurssterke barn som er kreative i lek. De får med seg andre barn og blir tidlig ledere. De kan virke som trekkplaster på andre barn, men kan begynne å ta seg vel mye til rette og fortelle de andre barna at de ikke får være med, for eksempel.

Hun sier at hvis de voksne ikke gjør noe med dette, så kan dette bety at barna ikke får hjelp til å utvikle gode strategier.

– Mobbere er ikke en ensartet gruppe. Noen har dårlig sosial forståelse og strever med å ta initiativ overfor andre. Voksne må være til stede både for «den slemme gutten» og «den sjefete jenta». Han må få hjelp til kontrollere sine impulser og hun må få hjelp til å bryte negative mønstre. Så kan hun bli en god leder, hvis vi voksne hjelper til, sier Tove Flack.

AKTUELT NÅ