Minst 25 prosent kvinner og åtte prosent menn i Norge har blitt befølt på kjønnsorganer ved bruk av makt eller trusler, blitt presset til seksuelle handlinger, eller utsatt for andre typer seksuelle krenkelser eller overgrep, ifølge rapporten «Vold og voldtekt i Norge».
Men bare et fåtall overgrepsutsatte oppsøker hjelpeapparatet etter overgrepet.
En av hovedgrunnene til det er at overgrepene ofrene ble utsatt for ikke stemte med forestillingene de hadde av en voldtekt, heter det i rapporten: «Hva hindrer utsatte for seksuelle overgrep i å søke hjelp?».
Jan Gunnar Sørbø (32) ventet helt til han ble 28 år med å fortelle noen om overgrepene som startet da han var 13 år. Han bagatelliserte og fornektet overgrepene i mange år og holdt det inni seg helt til verkebyllen sprakk.
– Å ikke lenger bære på dette alene er noe av det beste som kunne skjedd meg. Jeg skulle snakket med noen om dette lenge før, sier Sørbø.
For få år siden ble han engasjert i nettverket utsattmann, der flere menn som har vært utsatt for overgrep deler sine erfaringer, holder foredrag og gir hverandre råd.
Årene før dette var dominert av skam og angst for Jan Gunnar. Selvmordstanker dukket opp i 15-årsalderen. Overgriperen, som nå er rundt 60 år, hadde en ledende stilling i musikkmiljøet i Rennesøy der Sørbø vokste opp.
Se intervjuene med Jan Gunnar Sørbø. Artikkelen fortsetter under klippet.
Følte han var i dødsfare
Overgrepene startet da Sørbø var 13 år og skjedde mellom 50 og 100 ganger fram til han var 21 år.
Mange timer om dagen øvde Jan Gunnar på piano og musikkskolerektoren fungerte som manager og mentor for ham. Han ble stiv i armer og skuldre av all øvingen og musikkskolerektoren foreslo at han kunne gi Jan Gunnar asiatisk massasje.
– Jeg så for meg at det ville ligne på en fysioterapitime. Han foreslo at han skulle komme hjem til oss, og at han skulle gjøre massasjen på gutterommet. Han insisterte på at døren skulle være låst og at jeg skulle ta av meg alle klærne. Det synes jeg var problematisk, men jeg stolte på ham. Han hadde den største tillit fra meg, forteller Jan Gunnar.
Etter en stund sa han at han ville massere framsiden av kroppen, forteller Jan Gunnar.
– Han sa det var helt normalt hvis jeg fikk ereksjon. Det skulle jeg se på som en god ting. Det han gjorde etter hvert var beint fram å onanere meg. Han masserte kroppen med den ene hånden og onanerte meg med den andre. Jeg var redd for at jeg skulle dø når jeg lå der og han drev på, sier han.
- Les hva loven sier om seksualforbrytelser.
Artikkelen fortsetter under klippet.
Hjelpesløs mot en voksen mann
– Når jeg tenker på situasjonen nå, tenker jeg på den makten han hadde og hvor hjelpesløs jeg var. Jeg lå naken på gulvet med en voksen mann over meg som pustet og peste og var opphisset og som kjente foreldrene mine og som hele lokalsamfunnet hadde en tillit til.
– Hvis jeg kunne ropt, hadde jeg gjort det. Men jeg kunne nok ikke gjort det, jeg var en liten unge på den tiden.
Gjennom at musikkskolerektoren stilte opp grenseløst for Sørbø, følte han at han sto i gjeld til mentoren.
– Hva gjorde du for å håndtere situasjonen?
– Når overgriperen onanerte meg og masserte meg, så flyktet jeg i hodet mitt. Jeg fjernet meg selv fra min egen kropp. Jeg forsvant opp i hodet, og der så jeg for meg at jeg føk bort i svarte natta på et flyvende teppe. Og så forsvant jeg inn i musikken. Jeg husker spesielt et Brahms-stykke som jeg forsvant inni hver gang. Det var metodene jeg brukte i situasjonen for å holde det ut, forteller Jan Gunnar.
– Livet startet da jeg ble 30
Da Jan Gunnar valgte å fortelle om overgrepene til kjæresten sin for fire år siden, forandret livet hans seg totalt.
– Etter at jeg gikk gjennom den prosessen, har jeg fått et mye mye rikere liv. Jeg vil si at livet mitt startet da jeg var 30 år. Jeg er voldsomt glad for at jeg tok dette oppgjøret. Den dag i dag har jeg nære relasjoner, jeg har kjæreste, nære venner, og jeg jobber med musikk. Jeg har tatt tilbake livet mitt.
Han sier at han ikke lenger er styrt av minnene av overgrepene og overgriper. Få dager etter at Sørbø fortalte om overgrepene, anmeldte han saken, men fikk beskjed om at den var foreldet.
Men i kjølvannet av at Sørbø anmeldte og delvis sto fram, fulgte andre opp med lignende historier.
To andre gutter anmeldte forholdet, og saken kom for retten. Jan Gunnar Sørbø ble et avgjørende vitne. Han møtte sin overgriper i retten.
«Tiltaltes forklaring, sammenholdt med de fornærmedes og forklaringen fra Sørbø, gjør at retten er overbevist om at de to fornærmedes forklaringer kan legges til grunn,» skriver tingrettsdommer Ragnhild Olsnes i dommen.
Musikkrektorens anke var forgjeves på alle punkt, ifølge dommen i lagmannsretten. Han ble dømt til fengsel i to år og fire måneder.
Artikkelen fortsetter under klippet.
Få oppsøker hjelpeapparatet
Man antar at mellom 8000 og 16.000 personer blir utsatt for voldtekt i Norge hvert år. Flertallet av de som har vært utsatt for overgrep og voldtekt opplever situasjonen sin som så vanskelig og smertefull at de ikke ber om hjelp.
Ifølge forekomstundersøkelsen har cirka 270.000 mennesker i Norge blitt utsatt for overrep, og iføgle Dixi ressursenter for voldtektsofre lider derfor mange i det stille.
Overgriperen er oftest en person ofrene kjenner, en kjæreste, en venn, en slektning, en de i mange tilfeller hadde tillit til, og ikke en fremmed som overfalt dem.
