Jentene tar over prestisjestudiene

Tendensen er den samme over hele landet, og den har vart i flere år. Jentene fosser fram, gutta faller fra i kampen om de aller gjeveste plassene.

– Det er tungt for meg som gutt å erkjenne, men jentene har i mange tilfeller sterkere karakterbok. Gutta når rett og slett ikke opp, sier rektor Ole Petter Ottersen ved Universitetet i Oslo.

Jusstudentene Ida Andenæs Galtung (23) og Ingrid Waage (24) merker ubalansen.

– I kollokviegruppen min er det bare jenter, så vi savner gutta. Vi gjør det. Ikke minst for det sosiale miljøet. Vi trenger noen å flørte med på lesesalen, for vi er veldig mye på lesesalen, sier Galtung, som er student på fjerde året.

– De får et hav av flotte damer å boltre seg i. Men jeg tenker at det er sunt med en jevnere kjønnsfordeling, sier andreårsstudent Ingrid Waage.

– Jobber mer

Av dem som har fått tilbud om studieplass på jus i Oslo denne høsten er over seks av ti kvinner. På medisin er nær sju av ti kvinner

Universitetene i Bergen og Tromsø opplever dem samme tendensen som Oslo.

NRK har hentet inn tall fra de største universitetene i landet. Her er noen av de mest dramatiske kjønnsforskjellene:

Også i realfag og økonomi haler kvinnene innpå. Det eneste faget hvor kvinnene er i solid mindretall er informasjonsteknologi.

Samlet sett er om lag 60 prosent av dem som har fått tilbud om studieplass kvinner.

Universitetet i Oslos likestillingsrapport for 2013 slo fast at både det medisinske og det juridiske fakultet har hatt en nedgang på mannlige nyutdannede på 10 prosent siden 2010.

Vurderte kjønnspoeng

– Det er en forventning i samfunnet, særlig i serviceyrker, at det er en balanse. Vi ser med skepsis på utviklingen som har skjedd, sier Ole Petter Ottersen.

Rektoren sier Universitetet i Oslo har hatt dyptgående diskusjoner om de skal innføre kjønnspoeng.

– Vi har mulighet til å innføre kjønnspoeng, men det har vist seg å ikke alltid gi ønsket resultat. Etter lange vurderinger falt vi ned på å ikke gjøre det. Det er et rettferdighetsaspekt i dette, og vi må også respektere valgene ungdommen tar, mener Ottersen.

Selv om hun savner de mannlige studentene, mener Ingrid Waage at de beste må få plassene.

– Det er flott at det er de beste kandidatene som kommer inn. Og da er det vel kanskje sånn at jentene jobber mer på videregående. Da bør de jo få gehør for det når de søker høyere utdanning, sier Waage.

Nesten bare mannlige lærere

Ida Andenæs Galtung erkjenner at tidene har forandret seg.

– I utgangspunktet så har jus vært et studie som tradisjonelt har tiltrukket seg mange menn. Når jeg ser på underviserne jeg har, så er det i all hovedsak menn, sier Galtung.

Ingrid Waage frykter den skjeve kjønnsfordelingen kan få uheldige konsekvenser.

– Man kan jo kanskje frykte at statusen som følger med høyere utdanning vil synke i takt med at det blir flere jenter i de jobbene.

– Er du redd for det?

– Status er jeg ikke så opptatt av, men når man har en høy utdanning, så bør man jo ha den respekten som kommer med det. Er du lege og har studert i seks år, så har du jo samme kompetansen som menn, argumenterer Waage.

Statsministeren bekymret

Statsminister Erna Solberg er av dem som har sett på utviklingen de siste årene med bekymring.

– At kvinner erobrer høyere utdanning er bra, men det er klart at ubalanse mellom kjønnene er en utfordring, sa Solberg til Universitas i vår.

– Når det gjelder medisin- og helsefag vil pasienter møte både mannlige og kvinnelige leger, påpekte hun.

Jusstudent Ida Andenæs Galtung mener også at en balanse mellom kjønnene er viktig i forberedelsen til arbeidslivet:

– Generelt tror jeg det er godt at begge kjønn er representert. Når man skal ut i arbeidslivet, vil det være både menn og kvinner. Hvis man er vant til bare kvinner og kommer på en jobb hvor det er både menn og kvinner – kanskje man da blir helt satt ut!

– Gutter har ikke taklet friheten

Thomas Nordahl er professor i pedagogikk ved Høgskolen i Hedmark, og har skrevet flere bøker og artikler om ulike pedagogiske emner.

Han mener mye av årsaken til ubalansen ligger i en for liberal skole.

– Vi har fått noen pedagogiske institusjoner som ser ut til å passe bedre for jenter enn for gutter. Det kan ha med å gjøre at mye ansvar er overlatt til den enkelte elev, med lite struktur og få krav. Det har ikke gutter taklet særlig godt, mens jenter har klart å tilpasse seg det, sier Nordahl.

Ifølge Nordahl er det kjønnsforskjeller i mange land i favør av jenter, men Norge er av landene med størst kjønnsforskjeller. Og særlig i høyere utdanning.

– Kan man si at skolen er blitt for liberal?

– Ja, på mange måter er den det. Og så kan det være at gutter lider litt under av at skole og barnehager er institusjoner der kvinner er i stort flertall blant de ansatte.

– Men nå blir det mange kvinnelige jurister og kvinnelige leger. Er det noe problem?

– Nei, på kort sikt er det sannsynligvis ikke det. Og dette er yrker der menn har dominert før. Men på lang sikt kan det være et problem at vi får yrkesgrupper som har en veldig skjevfordeling, og ikke trenger å ha det. For menn og kvinner kan tilføre forskjellige ting, og jeg tror vi trenger et mangfold i denne type yrker.

– Hva bør man gjøre?

– Vi bør først og fremst prøve ut systematiske tiltak, der det vektlegges større krav, mer struktur, tydelige forventninger og tilbakemeldinger til gutter, som gjør at gutter klarer å holde seg på en kurs som innebærer at de arbeider med skole. Gutter har i dag for store muligheter til å lure seg unna, og det gjør de i altfor stor grad, mener Nordahl.