Politijuristene frykter ny straffelov kan gi flere henleggelser og lenger behandlingstid

Lørdag meldte VG at justisminister Anders Anundsen har beordret at den «nye» straffeloven skal være på plass innen neste sommer, opptil ti år etter at de første endringene ble vedtatt av Stortinget. Hans forgjenger Grete Faremo antydet at endringene ikke ville skje før 2018 eller 2019, men Anundsen mener dette er for defensivt.

Sverre Bromander er leder for Politijuristene, en medlemsforening for alle jurister ansatt i politiet, namsfogdene og andre særorgan, og sier at han er glad for initiativet fra Anundsen.

Samtidig understreker han overfor NRK at politijuristene ikke vil kunne bruke den nye straffeloven på en god måte, uten at visse forutsetninger på plass.

– Jeg tror det er fullt mulig. Samtidig må vi ta inn over oss at kapasiteten allerede er sprengt hos politiadvokatene i dag, sier Bromander til NRK.

– På hvilken måte?

– Det er svært mange saker som henlegges, og svært mange saker som slutter i jobben sin fordi de er overarbeidet. Dette med en straffelov vi kjenner godt, noe det er viktig å ta hensyn til når vi får en ny straffelov, sier Bromander.

• Les også: Beordrer ny straffelov neste år

Stor arbeidsmengde

I sin høringsuttalelse til Politianalysen påpekte Politijuristene at hver enkelt påtalejurist behandlet rundt 740 straffesaker årlig.

I uttalelsen som ble gitt i fjor het at det til enhver tid lå rundt 70 ferdig etterforskede saker som er eldre enn tre måneder ved hvert politikontor. Saker påtalejuristen ikke har tid til å avgjøre.

Bromander tror at det å innføre straffeloven fra 2005 – uten en kompetanseheving – vil kunne forsterke denne tendensen.

– I en periode tror jeg ganske åpenbart at det vil bli enda lenger saksbehandlingstid, og enda flere henleggelser. Dette i alle fall dersom man ikke tar hensyn til behovet for kompetanseheving, og en kapasitet som allerede er sprengt med en straffelov vi kjenner, sier Bromander.

• Les også: Anundsen vil fremskynde IKT-løsninger i politiet

– Har bare prioritert dette veldig høyt

De første endringene av straffelovens generelle del skjedde i 2005, og ble fulgt opp fire år etter med mer konkrete strafferammer, hvor blant annet strafferammene for vold i nære relasjoner ble økt med rundt 50 prosent.

En konsulentrapport i fjor konkluderte med at politiet ikke er i stand til å ta i bruk de rundt 300 til 400 lovendringene. Dette blant annet på grunn av store problemer med politiets datasystemer.

Justisminister Anders Anundsen påpeker overfor NRK at «man har loven allerede, men at det er ikraftsettingen som har vært et problem for tidligere regjeringer».

– Hvordan skal du få til dette på så kort tid, når det har gått nesten ti år allerede?

– Dette er ting som tidligere regjeringer også kunne ha satt i gang. Jeg har bare prioritert dette veldig høyt, fordi jeg mener det er et demokratisk problem at Stortinget vedtar lover som regjeringen ikke klarer å sette i kraft, sier Anundsen.

• Les også: Gamle datasystemer hindrer innføring av nytt lovverk

– Jurister er flinke folk

Justisministeren, med i overkant av 100 dager bak seg i ministerstolen, deler imidlertid ikke Bromanders bekymring når det gjelder juristenes kompetanse.

– Jurister er flinke folk, så de har helt sikker fulgt med på hva som er i den nye straffeloven allerede. Det tror jeg er et av de minste problemene, sier Anundsen.

Han mener en større opplæringsutfordring knytter seg til bruk av IKT-systemer med en ny straffelov.

– Der er det satt at nye midler for å sikre at kompetansen er på topp når vi setter dette i kraft, sier Anundsen.

• Les også: – Ikke så mye som tyder på data-satsning for politiet

– Åpenbart at det trengs

Bromander sier at det bli behov for både selvstudier og undervisning, slik at juristene kan sette seg inn i den nye straffeloven.

– Det er per i dag veldig få utdanningstilbud for politiadvokater, og det er ikke varslet at det kommer tilbud om utdanning eller opplæring i den nye straffeloven, sier Bromander.

Han understreker samtidig at jurister er «tilpasningsdyktige og kjenner den juridiske metode», noe som gjør kompetanseheving mulig på kort tid.

– Det er åpenbart at det trengs. Det tror jeg også er vel verdt den tiden det tar, da det vil øke kapasiteten og kvaliteten, sier Bromander.

– Vet ikke om han har ressursene

Ståle Eskeland er professor i strafferett ved Universitetet i Oslo. Han mener det er «uheldig» og «uryddig» at man siden 2005 har hatt en straffelov som ikke har trådt i kraft, ved siden av den fra 1902 som faktisk brukes.

Dette fordi domstolene ser til den nye straffeloven når de anvender den gamle, som fortsatt er gjeldende.

Eskeland mener det er bra at Anundsen nå tar er «krafttak», mener påpeker at det ikke er gjort i en håndvending å kunne bruke den nye loven. Han påpeker også at den nye loven må til ny behandling ved stortinget.

– Den skal settes i kraft ved ny lov, slik at saken skal inn igjen for stortinget. Det betyr at det må utarbeides en proposisjon, som så må behandles, først i Justiskomiteen, så i stortinget som vanlig lovsak.

Eskeland påpeker at dette «nødvendigvis vil ta tid».

– Det har også skjedd ting siden 2005, som gjør at man ikke bare kan fremme en proposisjon om å sette den nye straffeloven i kraft, sier Eskeland, og legger til:

– Så vidt jeg har skjønt sier han (Anundsen, journ.anm.) at den skal være på plass i 2015. Om det er realistisk, vet ikke jeg. Til syvende og sist er det et ressursspørsmål. Om Anundsen har de ressursene, det vet jeg ikke.

• Les også: Juristene krever ny analyse av Politi-Norge

Artikkelen fortsetter under bildet.

– Blir ikke veldig dyrt

NRK har tidligere omtalt store IKT-utfordringer innen politiet. Ved operasjonssentralen i Oslo politidistrikt forteller tillitsvalgte om et datasystem som stadig henger seg opp ved større hendelser, slik at viktige beskjeder må noteres og videreformidles med penn og papir.

Ved Vold – og sedelighetsseksjonen, der noen av de mest alvorlig drapssakene i Norge etterforskes, forteller tillitsvalgte om et datasystem som kan være nede så mye som seks timer i uka.

I den forbindelse sa justisminister Anders Anundsen til NRK at man vurderer å fremskynde deler av det store IKT-prosjektet kalt «Merverdiprogrammet».

Anundsen forklarer at framskyndelsen av den nye straffeloven skal skje ved hjelp av en omdisponering av midler som allerede er satt av til IKT-prosjekt. Han tror ikke fremskyndelsen vil gå utover andre ting.

– Det trenger egentlig ikke gå ut over så mye, for vi skulle ha satt i gang en større del av dette nå i høst. Robustheten og modenheten i Politidirektoratet har ikke vært tilfredsstillende ennå, så vi bruker en del av de ressursene vi ellers ville brukt på andre ting, til å implementere straffeloven raskere.

– Blir det dyrt?

– Det blir ikke veldig dyrt. Det er kostnader ved dette som ved alt annet. Dette er et ledd i moderniseringen av IKT-programmene til politiet, så merkostnaden er ikke så veldig stor, sier Anundsen.

• Les også: – Dataverktøyene til drapsetteforskere kan falle ut seks timer på en uke
• Les også: Tillitsvalgte i politiet: – Den totale beredskapen er ikke bedre etter 22. juli