Professor Alf Petter Høgberg ved Universitetet i Oslo er ekspert på strafferett. Han er kritisk til henleggelsen av saken der Ole Kristian Kvammen ble holdt i kvelertak på Rudskogen gatebilfestival i fjor.
– Vekteren går åpenbart over noen grenser. Det burde ikke vært nødvendig å holde Kvammen i et kvelergrep når håndjern allerede var påsatt, sier Høgberg.
Ut fra videoene av hendelsen, mener Høgberg at vekterens maktbruk ikke kan legitimeres ut fra loven om nødverge.
Statsadvokat henla på to uker
Statsadvokat Stein Vale brukte to uker på å vurdere klagen på at saken ble henlagt. Han vil ikke kommentere saken, men viser til den skriftlige henleggelsen (se faktaboks).
I begrunnelsen skriver Vale at det avgjørende er foranledningen for halsgrepet.
Vekteren og Kvammen forteller to ulike versjoner, og videoopptakene viser ikke foranledningen. Statadvokaten mener det ikke foreligger tilstrekkelig bevis for eller i mot nødverge.
I statsadvokatens drøfting er det kun foranledningen, og ikke situasjonen der Kvammen holdes nede, som er vurdert opp mot nødvergeparagrafen.
LES OGSÅ: Dette skjer med kroppen ved et kvelertak
Har du tips om dette temaet eller lignende saker? Kontakt NRK
– For lenge og for sterkt
Ifølge lovbestemmelsene om nødverge kan man slippe straff for voldshandlinger gjort for å avverge et angrep, men det forutsetter at voldshandlingen ikke går for langt i styrke og farlighetsgrad enn det angrepet tilsier.
Høgberg mener det ser ut som vekteren gikk for langt i forhold til nødvendig maktbruk.
– Grepet slippes ikke, selv ikke når politimannen skubber ham vekk. Vekteren holder for sterkt og for lenge. Slik det fremstår på videoen, er det tilfeldig at Kvammen overlevde, sier strafferettseksperten.
Mister tilliten til rettssikkerheten
Politiet i Østfold etterforsket og henla saken på manglende bevis. Nå blir de selv etterforsket av Spesialenheten for politisaker, og vil ikke kommentere saken.
– Siden vekteren er i tjeneste, virker det som man ekskluderer store deler av straffeloven. Men vektere har ingen mandat til å utøve vold. Til og med politiet, som har voldsmonopol, har begrenset hjemmel for å bruke dette halsgrepet, sier Høgberg.
Han mener politiet gir en for høy toleranse hos myndighetspersoner for handlinger som ellers ville vært straffbare.
– Man kan sette spørsmålstegn ved om nødvergebestemmelsen behandles likt for henholdsvis politi og vektere kontra andre personer.
NRK har tidligere skrevet om politiets og vekteres maktbruk. Spesialenheten for politisaker har kritisert domstolene for å frikjenne politiansatte, som burde vært dømt for vold i tjenesten, Også advokatforeningen har krevd strengere lover det de mener er overdrevet maktbruk hos vektere.
Høgberg frykter tap av tillit til rettsstaten når voldsepisoder henlegges.
– Borgere i en rettsstat skal ikke bare ha beskyttelse mot hverandre. De må også ha beskyttelse mot staten selv, sier Høgberg.