Ebolapasient blir liggende på egen isolasjonspost

Tirsdag mottar for første gang et norsk sykehus en pasient som er smittet av ebola. En norsk kvinne som har jobbet for Leger Uten Grenser i Sierra Leone kommer til Gardermoen etter å ha blitt syk.

Den smittede kvinnen skal hentes hjem fra Freetown i Sierra Leone mandag kveld. Flyet lander i Norge tirsdag morgen. Derfra blir kvinnen fraktet i spesialambulanse til Ullevål sykehus hvor 340 ansatte siden august har trent på en slik situasjon.

Høysmitteavdelingen ved Ullevål universitetssykehus er spesialbygget for å kunne ta imot de verste virusene, og på avdelingen er det plass til ti personer som er smittet av for eksempel ebola.

• Les: – Det har vært en tung dag

– Har trent på dette i mange år

Norske helseforetak har planer for slike tilfeller, og ved Oslo universitetssykehus, OUS, er de klare.

– Når en slik pasient kommer er det langt flere i ambulansen som tar imot enn det man vanligvis har, forklarer viseadministrerende direktør, Cathrine Lofthus. Hun sier situasjonen er krevende, men at de er forberedt.

Sykehuset har fra tidligere hatt prosedyrer for høyrisikosmitte og har nå utarbeidet egne prosedyrer for håndtering av ebolavirussykdom.

– Vi har vært trent og har hatt planer for pasienter med høyrisikosmitte i mange år. Vi har god infeksjonsmedisinsk kompetanse og vi har de isolatene vi trenger og vi har utstyret vi trenger, ramser hun opp.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

• Les: Ansatte ved Ullevål universitetssykehus trener

– Meget lav risiko for videresmitte

På sykehuset er det en egen isolasjonspost, der den smittede blir eneste pasient.

– Her er risikoen for smitte meget, meget lav. Det er klart det er ansatte som er urolige, men kjernen, de som skal ta seg av den syke, er godt trent og kjenner seg trygge på situasjonen, sier hun.

Hun understreker at andre pasienter ikke trenger å være bekymret, men at det er viktig at den ebolasyke avgrenses til et eget område vi har klare regler for dem som skal ut og inn til denne pasienten.

Hvor strenge tiltakene blir, vil blant annet avgjøres når man ser hvor dårlig pasienten er.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Vann viktigste kur

Dag Kvale, leder for infeksjonsmedisinsk avdeling ved OUS, sier til NRK at det første de må gjøre når ebolapasienten ankommer er å finne ut hvilken form hun er i.

– Med enkle blodprøver kan vi mene noe om status, og deretter skreddersy behandling.

– Hvordan skal dere behandle ebola når det ikke finnes noen kur mot sykdommen?

– Vi vet at ebola rammer blodkarene som gjør at de lekker og får feil sammensetning i blodet, og gir lite effektiv sirkulasjon i organene. Enkel støtteterapi kan hjelpe mot dette. Det dreier seg om å tilføre væske, muligens surstoff og slikt. Det helt basale er væske, sier Kvale.

Han medgir at det kan bli aktuelt å bruke eksperimentell medisin:

– Vi kartlegger tilgjengelighet, men vi vet at dette er helt eksperimentell behandling. Det er ikke dokumentert effekt. Det er ulike modeller man kan tenke seg, og det er mulighet for bivirkninger, så dette trenger vi litt tid å tenke på, legger Kvale til.

• Les mer: Kan komme en ebola-vaksine etter nyttår

– De fleste ansatte føler seg trygge

Ifølge Kvale er sjansen for å overleve ebola knyttet til tilførselen av blant annet væske:

– Det kommer an på grad av støtteterapi. Hos oss kan en pasient få helt optimal behandling, og så er vi prisgitt tilfeldighetene fordi forløpet kan være ganske forskjellig fra en pasient til en annen.

– Er de ansatte ved ous bekymret for smitte?

– Våre ansatte er gjennomdrillet, og har trent på dette i teorien i mange år. De vet hva det dreier seg om, og føler seg trygge. Vi har økt beredskap og lager av utstyr gjennom sommeren med tanke på at det er større sannsynlighet for at også nordmenn kunne bli rammet, slik vi nå har sett. De fleste føler seg trygge.

• Les også: Sykepleier på spansk sykehus ebolasmittet