Hopp til innhold

Kun 10 prosent av flaskene du panter blir til nye flasker

Oljeprisen er så lav at ny plast er billigere enn resirkulert plast. Derfor blir pantede flasker sjelden brukt i nye flasker. Likevel vil regjeringen ikke ha avgift på ny plast.

Flasker

RESIRKULERING: 90 prosent av flaskene du panter blir til andre plastprodukter som ikke resirkuleres.

Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

CO₂ i atmosfæren
424,6 ppm
1,5-gradersmålet
+1,12 °C
Les mer  om klima

Når du panter plastflasker, så tenker du sikkert at du gir flasken evig liv i en ny flaske. Men kun 10 prosent av plasten i pantede flasker blir smeltet om til nye flasker. Resten blir til andre plastprodukter som ikke gjenvinnes, men brennes når de er ferdigbrukt.

Grunnen er at oljeprisen er så lav at det nå er billigere for brusprodusentene å bruke ny plast enn resirkulert plast i flaskene sine.

I 2014 var oljeprisen høyere enn nå. Da fikk 25 prosent av alle pantede flasker nytt flaskeliv.

Drikkevarebransjen mener de har løsningen

Bryggeriforeningen og Infinitum, som drifter pantesystemet i Norge, mener en materialavgift på ny plast vil gjøre dét mulig å gi opp mot 90 prosent av alle plastflasker evig liv.

Ideen er at jo mer ny plast en flaske består av, jo dyrere blir den. En slik avgift vil stimulere til å bruke mest mulig resirkulert plast, og slik vil det bli mindre behov for å produsere ny plast.

Dersom vi klarer å resirkulere 90 prosent av alle plastflasker, vil det redusere klimagassutslippene tilsvarende 75 000 biler i året, har drikkevarebransjen regnet ut.

– Med større andel resirkulert materiale i flasken blir produktet både billigere og mye mer miljøvennlig, sier direktør i Infinitum, Kjell Olav Maldum.

Regjeringen vil ikke ha avgift

Miljødirektoratet mener at mer bruk av resirkulert plast har store positive effekter for klimagassutslipp.

Likevel har direktoratet ikke anbefalt en avgift for regjeringen. De frykter den kan føre til mer bruk av glass og metall, noe direktoratet «ikke har faglig grunnlag til å si noe om klima- og miljøeffektene av».

Og derfor konkluderer altså regjeringen med at en avgift ikke har noen reell målbar effekt.

I revidert nasjonalbudsjett for 2017 skriver regjeringen at «det er tvilsomt om en materialavgift etter innhold av resirkulert materiale vil ha klima– eller miljøeffekter av betydning.»

Politisk press for avgift

Stortinget påla regjeringen allerede i 2014 å utrede en avgift på plast. Men noen utredning foreligger altså ikke. Med Venstre i bresjen vedtok Stortinget i desember 2016, som en del av budsjettforliket, å utrede materialavgiften.

I dag er det avgift på hver flaske på 1,17 kroner, uansett størrelse og uansett hva den er laget av. Forslaget er at avgiften skal endres, slik at resirkulert eller bioplast skal bli avgiftsfritt. Og at avgiften enten blir uendret eller doblet på ny fossil plast.

– Den avgiften som er nå gir bare inntekt til statskassen, den gir ingen gevinst for klima, sier Olav Elvestuen, nestleder i Venstre og leder for Energi- og miljøkomiteen på Stortinget.

Venstre har forsøkt flere ganger å få til en omlegging av avgiften, uten hell.

–Vi er ikke fornøyd med svaret fra Finansdepartementet om å ikke endre avgiften, så dette tar vi opp nå når vi forhandler om revidert nasjonalbudsjett, understreker Elvestuen.

AKTUELT NÅ