Myker opp reglene for midlertidige jobber

– Det som er viktig er å få flere folk som i dag står utenfor arbeidslivet ut i jobb, åpnet Robert Eriksson da han skulle presentere planen sin i dag.

Begge regjeringspartiene gikk til valg på å gjøre det lettere å ansette folk midlertidig uten at det måtte være et begrunnet midlertidig behov på arbeidsplassen.

Her er regjeringens nye forslag (ekstern lenke).

Vil hindre misbruk av nye regler

I sommer kom det første forslaget med endringer i flere deler av arbeidsmiljøloven, nå er høringen over og punktet om midlertidig ansettelser kommer som et eget lovforslag.

I dag kom beskjeden om at det vil gi generell adgang til midlertidig ansettelse uten vilkår inntil 12 måneder, dette skal kombineres med tre ulike begrensninger.

• Karantene: Hvis ikke den ansatte får videre ansettelse i bedriften forslås det en karanteneperiode på 12 måneder. Det betyr at man ikke kan ansette en ny midlertidig før det har gått ett år.
• Kvote: Kun 15 prosent av bedriftens ansatte kan være midlertidige.
• Arbeidstid: Ikke adgang til individuelle avtaler om gjennomsnittsberegning av arbeidstid for midlertidig ansatte.

– De er der for å forhindre misbruk, sier Eriksson.

Her finner du høringsforslaget om midlertidig ansettelser (ekstern lenke).

• Les også: Slik foreslår regjeringen å endre norsk arbeidsliv

Vil ha lavere grense for fast jobb

Men for å få lovforslaget gjennom, må de først søke flertall hos KrF og Venstre. Venstre har støttet forslagene fra regjeringen, men KrF har holdt en lav profil for å vente på høringen.

Felles for de begge, er at de gjerne skulle sett at grensen for hvor lenge man kan være midlertidig ansatt senkes fra fire år til to.

Dette vil ikke Eriksson og regjeringen gå med på. Eriksson står fast på at en vikar kan være ansatt i opptil fire år uten å ha krav på fast jobb.

Selv om oppmykningen gjør det lettere å ansette midlertidig så understreker Eriksson at hovedregelen er fast ansettelse.

– Det har alltid vært hovedregelen, og det skal være det videre.

– Må opp om morgenen

Eriksson påpeker og at det vil bli aktivitetesplikt i alle kommuner, og hvor innholdet skal styrke muligheten til å komme i jobb eller utdanning.

– De som har falt ut av skolen, flyttet inn i kjellerstua og blitt bestevenn med play station-spillet, må forpliktes til aktivitet. Ikke hvilken som helst aktivtet, men en meningsfull aktivtet, sier Eriksson.

I tillegg skal regjeringen og legge frem en sak for Stortinget når det gjelder overgangsstønad for enslige forsørgere.

– Mitt mål er ikke at flest mulig skal gå lengst mulig på trygd. Mitt mål er at de skal få et trygt liv i arbeidslivet.

Regjeringen skal og legge frem en sak om mer gradering i ordningen med arbeidsavklaringspenger.

Provoserer

Forslaget fra Eriksson provoserer flere i fagbevegelsen. Vegard Einan i Parat mener oppmykningen av midlertidig ansettelser vil gjøre livet vanskelg for arbeidstakerne.

– Tenk deg en ung familie, der begge er midlertidig ansatt og ikke fagorganisert. Dette unge paret kan ikke planlegge fremtiden; de vil ikke få lån til bolig uten fast jobb, og Erikssons fleksibilitet gjør at de kan få sparken akkurat når det passer sjefen, sier Einan.

• Les også: Vil sette arbeidsledig ungdom på anbud
• Les også: KrF vil nekte regjeringen å sette arbeidsledige ut på anbud

Forslaget som ble fremmet i juni i år møtte store protester allerede da, og det kom inn flere høringssvar innen fristen 25. september. Eriksson understreker at han har hørt på innspillene.

– Vi har lyttet til alle. Summen av alt. Det er ikke en bestemt aktør som har gitt oss premissene. Vi har tenkt ut politikken selv.

Høringsfristen for endringene som ikke gjelder midlertidig ansettelser gikk ut 9. oktober, og det endelige lovforslaget er under utarbeidelse.