Levde på sosial­hjelp: Spiste middag én dag i uka

Vi møter Lasse Nyheim Storvik i Oslo sentrum. Han ser ut som en hvilken som helst 33-åring med joggesko, kakifarget shorts og grønn jakke.

I 2022 og 2023 var hovedinntektskilden hans sosialhjelp. Han levde på rundt 7000 kroner i måneden.

200 kroner om dagen

Vi tar ham med på matbutikken så han kan vise oss hvordan en handletur forløper for en som mottar sosialhjelp.

– Jeg hadde ikke råd til løk i strømpe, men måtte alltid kjøpe i løsvekt. Det er billigere.

– Hva spiste du til middag?

– Oftest løk og kjøttdeig, for eksempel til spagetti bolognese. Den billigste spagettien, den billigste løken, den billigste kjøttdeigen og kanskje noe tomatsaus.

– Hvor ofte spiste du middag?

– Én gang i uka spiste jeg en varm middag.

– Fordi du ikke hadde råd eller fordi du ikke orket å lage middag?

– Fordi jeg ikke hadde råd. Hvis jeg brukte penger til middag hver dag hadde jeg ikke råd til å gjøre andre ting med livet mitt.

– Så når du ikke spiste middag: Hva brukte du penger på da?

– Snus, kanskje en brus, kanskje en sjokolade i uka.

De rundt 7000 kronene han mottok i måneden skulle rekke til mat, drikke, klær, sko, personlig hygiene, husholdningsartikler og fritids- og sosiale aktiviteter.

– Rekker ikke til forsvarlig livsopphold

Fredag la Forbruksforskningsinstituttet SIFO fram en rapport der de har gått gjennom alle sosialhjelpssatsene.

Konklusjonen til forskerne er klar: «Vår vurdering er at dagens veiledende satser er for lave for at samtlige brukergrupper skal kunne opprettholde et forsvarlig livsopphold i perioden de mottar økonomisk sosialhjelp».

Forskerne har tatt for seg nasjonale råd for hva som bør inngå i et forsvarlig livsopphold, for eksempel nasjonale kostholdsråd. De har gjennomført spørreundersøkelser og dybdeintervjuer med tidligere og nåværende mottakere av sosialhjelp, og de har intervjuet Nav-veiledere.

De har satt opp nøkterne budsjetter for personer som mottar sosialhjelp som hovedinntektskilde i inntil ett år. Og kommet fram til at budsjettene ikke går opp.

I dag er det over 130.000 personer som mottar sosialhjelp i Norge, i overkant av 47.000 har dette som sin hovedinntektskilde.

20 år siden sist gjennomgang

Rapporten fra SIFO skal nå danne grunnlaget for hvordan sosialhjelpssatsene skal se ut framover. Sist gang grunnlaget for satsene ble oppdatert er mer enn 20 år siden.

– Først og fremst kommer jeg nå til å sette meg inn i rapporten og de funnene forskerne har gjort, sier arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna.

Det er Arbeids- og inkluderingsdepartementet som har bestilt rapporten.

– Jeg er glad for at vi nå får denne gjennomgangen. Vi er jo avhengige av å vite både at de tiltakene vi har faktisk hjelper folk, men også å se at sosialhjelpa dekker det sosialhjelpa er ment å dekke.

Dersom satsene skal økes skjer det i forbindelse med statsbudsjettet.

– Drøy lesning

Stortingsrepresentant for Rødt, Mímir Kristjánsson, applauderer rapporten fra SIFO.

– Jeg synes dette er gode forslag, samtidig er det drøy lesning fra SIFO om folk som må hoppe over middager og ikke har råd til mat. Da snakker vi ikke lenger om relativ fattigdom, men absolutt fattigdom, sier Kristjánsson.

Han mener det er på høy tid at satsene settes opp og mener det må følge med statlige penger så kommunene kan gjennomføre dette.

Forskerne bak rapporten understreker at anbefalingene de kommer med tar utgangspunkt i formålet med Sosialtjenesteloven.

– Hensikten er at mottakeren skal bli selvhjulpen og gå over i arbeid. Da er lurt at man får i seg næringsrik mat, at man er fysisk aktivt og deltar sosialt, avslutter forskningsleder Silje Elisabeth Skuland.