Noen dager før statsbudsjettet legges fram møter statsministeren, kunnskapsministeren og barneministeren NRK i en barnehage på østkanten i Oslo.
Med seg har de de barnehagenyheter fra budsjettet verdt over 500 millioner kroner:
- Barnehagerabatt for lavinntektsfamilier
- Øker maksprisen med hundre kroner
- Ingen løfter om to barnehageopptak
- Lover opptil 800 nye barnehageplasser
- Gir 60 millioner mer til kvalitetsheving
– Barnehage er viktig for barna, det er viktig for at de skal lære språket, og det er viktig for foreldrene at barna har et godt tilbud, sier statsminister Erna Solberg (H), mens barna ved Grønland Torg barnehage kappes om statsministerens oppmerksomhet.
Gjennomsnittsrabatt på 500 kroner
Hun er spesielt fornøyd med at regjeringen innfrir punktet i regjeringsplattformen om å innføre differensiert foreldrebetaling i barnehagen.
– Vi vil at tilbudet skal være tilgjengelig for alle, derfor ønsker vi å satse på en lavere pris til de med dårlig råd, sier Solberg.
Mange kommuner og bydeler har allerede ordninger med gratis kjernetid for minoritetsbarn eller redusert pris til foreldre med trang økonomi. Nå vil regjeringen bevilge 112 millioner kroner for å innføre et nasjonalt minstekrav til prisreduksjonen for familier som har lite å rutte med.
Men regjeringen tar ikke hele regningen alene. Foreldre som ikke sliter økonomisk må også belage seg på å betale mer.
I dag er maksprisen 2405 per måned. Fra neste år vil regjeringen øke den med hundre kroner. Med prisjustering blir det en totalpris på 2580 i måneden.
Til gjengjeld blir barnehagen i snitt 500 kroner billigere per måned for forsørgere som kommer innunder ordningen.
– Ved at de som har barnehageplass betaler hundre kroner mer, kan vi få til flere ting på én gang. Vi kan få flere tiltak som hever kvaliteten, vi kan få lavere pris til dem med dårligst råd, og vi kan satse på de minoritetsbarna som trenger gratis kjernetid, sier Solberg.
Begrunnelsen den gang var at de ikke hadde funnet gode løsninger for hvordan man skulle innføre en ordning der enkelte betaler mindre enn resten.
Løsningen blir å innføre et tak på hvor stor del av inntekten familien skal bruke på barnehageplass.
405.000 blir rabatt-grense
Regjeringen vil at en husholdning ikke skal bruke mer enn syv prosent av inntekten sin på å sende sitt første barn i barnehagen.
Dermed vil de som tjener under 405.000 kroner i året, betale mindre enn maksprisen på 2580 kroner i måneden. Dagens ordning med søskenmoderasjon skal fortsette. Foreldre med to barnehagebarn skal ikke måtte bruke mer enn rundt tolv prosent av inntekten sin på barnehage, foreslår regjeringen.
Det er imidlertid vanskelig å slå fast hvor stor reduksjon dette vil føre til i kroner og øre for den enkelte. Siden mange kommuner allerede gir rabatter til foreldre med dårlig råd, vil den nasjonale ordningen slå ulikt ut.
– Ett av problemene i dag er at det er så enorme forskjeller mellom kommunene. Noen kommuner har veldig gode moderasjonsordninger for de med dårlig økonomi, andre kommuner har veldig lite, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H).
– Når vi skal sette et nasjonalt minstetak, så betyr det at alle skal ha rabatt til de med dårlig råd. Vi håper selvfølgelig at de kommunene som i dag har enda bedre ordninger, skal fortsette med det, fortsetter han.
Samtidig som regjeringen innfører en nasjonal norm for redusert pris, viderefører de satsingen på gratis kjernetid. Ordningen styrkes med 20 millioner kroner i 2015.
Regjeringen øker også pengebruken på etterutdanning av barnehageansatte med 60 millioner kroner. Samlet sett vil regjeringen bruke 275 millioner kroner på å heve kvaliteten i barnehagene.
– De viktigste tiltakene går på det som møter barna når de kommer – og det er kvalitet og innhold. Da må vi satse på de som jobber i barnehagene, sier Isaksen.
100 millioner til flere opptak
Men de som hadde håpet at regjeringen allerede nå skal få på plass to barnehageopptak i året, blir trolig skuffet.
Ifølge den styrte lekkasjen fra regjeringen bevilger de hundre millioner kroner for å legge til rette for at «kommunene kan øke fleksibiliteten» i barnehageopptakene. Målet er å redusere ventetiden for barn som fyller ett år 1. september eller senere. I alt håper regjeringen at de hundre millionene vil sørge for inntil 800 nye plasser.
100 millioner til flere opptak er 122 millioner mindre enn det den rødgrønne regjeringen foreslo å bruke for å starte opptrappingen til to barnehageopptak i året.
Da Høyre og Frp tok over makten, fjernet de hele bevilgningen i tilleggsproposisjonen fordi de heller ville bruke pengene på andre ting.
Samtidig har de fått massiv kritikk etter at de reduserte kommunenes barnehagebevilgninger med 340 millioner kroner i fjor.
Bakgrunnen var at regjeringen la til grunn at færre ville gå i barnehage siden de økte kontantstøtten. Det viste seg å være feil, men finansminister Siv Jensen (Frp) sørget ikke for mer barnehagepenger til kommunene i revidert budsjett i mai i år.
KS håper på massiv barnehageøkning
Etter budsjettforhandlinger med Venstre og KrF, fikk kommunene 175 millioner kroner mer til å drive landets barnehager fra august og ut året.
KS har regnet ut hvor mye mer staten må gi i barnehagepenger til kommunene dersom denne økningen skal videreføres i 2015.
Sammenlignet med den opprinnelige kommuneproposisjonen for 2015 må regjeringen øke bevilgningen med 430 millioner kroner neste år, anslår kommuneorganisasjonen.
Men vi må vente til onsdag for å se den totale summen regjeringen planlegger å bruke på barnehager.
– Vi satser på kvalitet og på personalet. Det kommer også andre ting, men vi må vente til budsjettet legges fram, sier Isaksen.
