Hopp til innhold

Medisineringen av unge økte etter fraværsgrensa

Antall resepter på antibiotika og lett sovemedisin har økt med over 25 prosent etter at fraværsgrensa ble innført. – Ikke noe å glede seg over, sier fastlegene.

Nydalen skole

Gabriella Halden, Melek Kilic og Yosra Doski går i tredje klasse på Nydalen videregående skole. De går til legen for å få attest når de er syke og borte fra skolen, men synes det er tungvint.

Foto: Marit Gjellan

– En gang var jeg borte en hel uke og måtte få legeerklæring. Jeg hadde omgangssyken, så det var veldig vanskelig å komme seg til legen. Så akkurat da var jeg veldig misfornøyd med fraværsgrensa.

Lili Elisabeth Biro (18) sitter på Nydalen videregående skole i Oslo og prater med venner. Rundt vrimler av medelever klare for et nytt skoleår.

Alle har fraværsgrensa i bakhodet: Hvis du har du mer enn 10 prosent udokumentert fravær i et fag, får du ikke karakter i faget.

41.000 flere legebesøk

For mange har legeattester ved sykdom blitt viktig for å holde det udokumenterte fraværet så lavt som mulig.

– Fordelene med grensa er at nesten alle er på skolen. Men jeg har opplevd å bli syk, og ikke fått legtime og attest – før jeg er blitt frisk igjen. Det er problematisk, sier Yosra Doski (18).

De siste høstsemestrene har norske fastleger hatt rundt 140.000 konsultasjoner med unge mellom 16 og 18 år. Dette tallet var 181.000 i fjor.

Nydalen skole

SYNES DET ER SYND: Olav Indrebø Gjømnes, Joakim Sannes, Hans Olav Hammervold og Rasmus Rude Lone ved Nydalen videregående synes det er synd at elever må bruke penger på å dra til legen for å dokumentere sykdom.

Foto: Marit Gjellan

Åtte prosent økning i resepter

I fjor høst økte også medisinresepter til unge i aldersgruppen med åtte prosent, ifølge den nye forskningsrapporten fra Folkehelseinstituttet, publisert i Tidsskrift for den norske legeforening. Forsker Inger Johanne Bakken mener fraværsgrensa er årsaken.

– Vi har tenkt grundig gjennom om det kan være andre årsaker enn grensa, men vi klarer ikke å finne det, sier hun og fortsetter:

– Vi fant ut at økningen i medisinering og legebesøk kom umiddelbart etter skolestart for 16–18 åringer. Denne økningen finner vi ikke hos dem som var 15 og gikk på ungdomsskolen.

Inger Johanne Bakken

FRAVÆRSGRENSA: Inger Johanne Bakken ved Folkehelseinstituttet har forsket på konsekvensene av fraværsgrensen.

Foto: Privat

Bekymret

Bruken av sovemedisin økte med 29 prosent blant 16-18-åringer i løpet av ett år. Økningen var på 73 prosent for hoste- og forkjølelsesmedisiner og 26 prosent på antibiotikabruken.

– Det er en ganske stor økning. Det kan være en del som nå blir behandlet, men som tidligere ikke fikk medisinene de trengte fordi de ikke oppsøkte lege, sier Bakken.

Leder i Norsk forening for allmennmedisin, Petter Brelin, er mer bekymret.

– Vi prøver hele tiden å redusere antibiotikabruken. Fraværsgrensen har tydeligvis vært et tiltak som har økt bruken. Denne delen av utviklingen er ingenting å glede seg over.

Petter Brelin vedgår at henvisningspraksisen kan være "i overkant"

Leder i Norsk forening for allmennmedisin, Petter Brelin, mener fraværsgrensa har økt belastningen i fastlegenes arbeidshverdag

Foto: Fredrik Lauritzen / NRK

Frykter unødvendige legebesøk

Norske fastleger har lenge advart mot fraværsgrensa og økt pågang etter fraværsgrensa.

Det er behov for klargjøring av reglene for når det er behov for legeattest, mener Brelin:

– Fraværsgrensa skaper unødvendig mange legebesøk fra folk som egentlig ikke er så syke. Vi må bli enig om når man skal ha attest, hvem som skal ha attest og hva som skal til for at skolen er fornøyd med attestene.

AKTUELT NÅ