Hopp til innhold

Tror 182 trafikkdødsfall er selvmord

De ti siste årene kan så mange som 182 mennesker ha tatt livet sitt i trafikken. NRK har kartlagt ulykkene myndighetene ikke har oversikt over.

Selvmord på norske veier mellom 2005–2014 fordelt på fylker. Grafikk. Kart.
Foto: Mari Grafsrønningen / NRK

– Tallet er skremmende høyt. Vi har mye å hente på å forebygge på alle nivå og vi må gjøre det over tid, sier Tove Gundersen, generalsekretær i Rådet for psykisk helse.

Mens svenskene har inkludert selvmord på veiene i nullvisjonen og har en egen kommisjon som undersøker dem, vet man lite om selvmord på veiene i Norge.

Tove Gundersen

Tove Gundersen, generalsekretær i Rådet for psykisk helse.

Foto: Hans Ola Hevrøy / NRK

Alle dødsulykker på vei meldes inn til Statens vegvesen, bortsett fra selvmord. NRK har funnet 78 ulykker som ikke er meldt inn fordi politiet mener bilisten ville ta sitt eget liv.

I tillegg analyserer vegvesenet ulykkesgruppe alle dødsulykker som politiet melder inn, og vegvesenet mener årsaken til 104 av disse dødsulykkene egentlig kan være selvmord. Til sammen er det 182 mennesker som vegvesen eller politi mener har tatt livet på veiene.

– Du må vite om problemet og størrelsen på det, for å forebygge, sier Anna-Lena Andersson i det svenske Trafikverket.

Vegdirektoratet er enige, men lite har skjedd. Vegvesenet fikk mandat fra Samferdselsdepartementet i 2013 til å undersøke selvmord i trafikken. Hverken politidirektoratet, vegdirektoratet eller Statistisk sentralbyrå har en samlet oversikt over hvilke ulykker som er fjernet.

Gundersen i Rådet for psykisk helse er glad for at det settes fokus på problemet og antallet selvmord på vei.

– Hvordan i all verden skal vi ellers komme dette til livs, sier hun.

Etterforskes for dårlig

Også politiet er bekymret over for dårlig etterforskning av disse ulykkene.

– Det er stor kvalitetsforskjell på hvordan disse sakene etterforskes. Noen steder prioriteres de alt for lavt, og med fordel kunne det vært gjort en mye grundigere etterforskning, sier Sverre Bromander, leder av Politijuristene.

Sverre Bromander, leder av Politijuristene

Sverre Bromander, leder av Politijuristene.

Foto: Ola Mjaaland

Han mener straff og omtale kan forebygge slike saker:

– Sakene NRK har avdekket viser at man for det første ikke alltid lykkes i å ta sitt eget liv på denne måten og at man i tillegg ofte skader og kanskje også dreper andre, sier Bromander.

Mangler verktøyene

I Norge er tilgangen på helseopplysninger mer innskrenket for vegvesenets ulykkesgruppe enn for eksempel det svenske Trafikverket. Og mange trafikkofre obduseres heller ikke i Norge.

– Det er helsemyndighetene og FHI som har de beste verktøyene for å forebygge disse ulykkene. Vi i vegvesenet kan også gjøre noe. Statens vegvesen jobber forebyggende med trafikkulykker. Tiltakene vi gjør, som for eksempel midtrekkverk og ettergivende sideterreng, vil også kunne virke forebyggende på selvvalgte ulykker, sier Rita Aarvold i Statens vegvesen.

Også Folkehelseinstituttet savner en oversikt over selvmord i trafikken.

– Vi vet egentlig ikke hvor mange som tar livet sitt i trafikken, fordi vi har ingen kilder som er gode nok. Vi har mange dødsmeldinger hvor det ikke er tilstrekkelig opplysninger, og informasjon etter politiets etterforskning av trafikkulykker tilflyter ikke oss, sier overlege Christian Lycke Ellingsen ved dødsårsaksregisteret til FHI.

Bekymret i helsevesenet

Ellingsen sier at det også er grunn til å være bekymret over at vi har en lav frekvens av rettsmedisinske obduksjoner.

– Blant annet blir for få trafikkofre obdusert, sier Ellingsen.

I Sverige obduserer man 90-95 prosent av alle trafikkofre.

– Poenget er å få en så korrekt bedømming som mulig av hva som er selvmord og hva som er en ulykke. Det kan være ulike metoder for å forhindre et selvmord og en vanlig ulykke i trafikken, sier Kenneth Svensson av i det svenske Trafikverket.

AKTUELT NÅ