Nå kan politiet tvinge deg til å låse opp telefonen din

Tidligere har ikke politiet hatt mulighet til å tvinge deg til å åpne telefonen ved bruk av fingeravtrykk, noe de selv ønsket.

Da saken ble behandlet i høyesterett i fjor var svaret nei, for det var ingen hjemmel i straffeprosessloven som tillot det.

Nå har Stortinget vedtatt en endring i straffeprosessloven som gjør at politiet fra 1. juli kan bruke fysisk makt til åpne telefoner som er låst med såkalt biometri. Det vil si bruk av fingeravtrykk, irisgjenkjenning og andre metoder.

– I straffesaker kan ofte innholdet på mobiltelefoner og nettbrett utgjøre avgjørende bevis. Disse låses oftere og oftere med biometri. Derfor er det viktig at politiet sikres tilgang til datasystem som åpnes ved biometrisk autentisering, om nødvendig ved bruk av tvang, sier justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen (Frp) i en pressemelding.

Et inngripende tiltak

Leder av forsvarergruppen i Advokatforeningen, Marius Oscar Dietrichson er kritisk til det han omtaler som en blank hjemmel for staten til å ta tak i enhver og tvinge frem biometrisk avlesing.

– Vi ser behovet, men mener at lovforslaget går for langt. Først og fremst burde lovforslaget vært begrenset til å fremtvinge åpning av datasystemer gjennom fingeravtrykksavlesing, det var det politiet etterlyste.

Lovendringen gjør det mulig for politiet å tvinge tommelen til en person ned på telefonen for å åpne den, et mer drastisk scenario er tilfeller hvor det er snakk om irisgjenkjenning.

– Se for deg fire tjenestemenn som holder et hode fast, drar opp øyelokket og presser det inn mot skanneren. Det kan være skadelig for øyet, sier Dietrichson som mener lovendringen har for uklare grenser.

– Vi er kritiske til omfanget av hjemmelen og at det retters seg mot enhver person. Nå må de som ikke har gjort noe galt finne seg i at politiet kan tvinge dem til å åpne enheten, sier Dietrichson

Hvor går grensen?

Direktør i IKT Norge, Torgeir Waterhouse mener lovendringen er problematisk, men viser også forståelse.

– I en fungerende rettsstat må politiet ha mulighet til tvinge seg til informasjon. Politiet har det allerede på en rekke områder, som for eksempel telefonavlytting. Det er ikke spørsmål om man skal ha den muligheten eller ikke, men hvor terskelen går og hvem som tar beslutningen, sier Waterhouse.

Det er først og fremst påtalemyndigheten som kan avgjør bruk av tvang, men lovendringen åpner også for at beslutning treffes av politiet på stedet, men at det da skal meldes til påtalemyndigheten i etterkant. Det bekymrer Waterhouse.

– Man kan stille spørsmål om det er en uavhengig nok vurdering. Vi mener at domstolen må ta den avgjørelsen.

Kan være brudd på menneskerettighetene

Norge er først i Norden med å innføre tiltaket og jusprofessor Hans Fredrik Marthinussen frykter at det kan stride med menneskerettighetene.

– Det er snakk om ganske inngripende tiltak som går på den grunnleggende beskyttelsen mot å bidra til egen domfelles for straffbare forhold. Det kan være et brudd på menneskerettighetene, sier Marthinussen.

I Den europeiske menneskerettskonvensjon er man vernet mot selvinkriminering, som er å bidrar til sin egen domfellelse. Han er usikker på om endringen i straffeloven består tidens tann.

– De fleste oppegående advokater vil utprøve dette så snart virkemidlet tas i bruk av politiet, og det er ikke gitt at dette står seg i fremtiden.