NHH-beregninger: De betalte 333 mill. i skatt over 5 år – har fått 1,4 mrd. i støtte

– Tallene viser helt ekstreme utslag av kompensasjonsordningen, når vi ser hvor mye penger disse selskapene har fått i støtte, og hvor lite de i snitt har betalt i skatt.

Det sier Ole Næss, som er forsker og postdoktor ved Norsk Handelshøyskole. Næss har beregnet faktisk betalt skatt for selskapene som har fått mest i koronakompensasjon fra 2015 til 2019. Gjennomgangen han har gjort for NRK viser:

De fem selskapene som har fått mest fra kompensasjonsordningen, har til sammen betalt 333 millioner kroner i skatt. Det er en fjerdedel av hva de har fått i koronastøtte i 2020.

Tallene fra NHH-forskeren er på linje med tallene tre av de fem største selskapene oppgir. Hurtigruten sier de ikke har anledning til å sjekke tallene. Petter Stordalens Strawberry-konsern viser til betalbar skatt i Holdingsselskapet, som har vært på 91 millioner kroner de siste fem årene, ifølge selskapet.

Gjennomgangen Næss har gjort for NRK, er kryssjekket med hva Skatteetatens tall viser av innbetalt skatt i 2018 og 2019 for å kontrollere metoden. Innbetalt skatt til Skatteetaten sammenfaller med Næss beregning. NRK ikke har hatt tilgang på tall fra Skatteetaten for 2015, 2016 og 2017.

Næss har gått gjennom alle de ti selskapene som har fått mest i kompensasjon. Konsernstrukturene til flere av disse selskapene gjør det vanskeligere å komme med presise beregninger av betalt skatt for enkelte av selskapene under topp 10, opplyser han.

* Usikkerhet rundt skatteberegningene til O.N. Sunde, SATS og Varner-gruppen gjør at NRK har brukt skattetallene selskapene har oppgitt. Næss' beregninger viser at O.N. Sunde, SATS og Varner-Gruppen har betalt henholdsvis 186 millioner, 27 millioner og 370 millioner i skatt. Ettersom beregningene på Strawberry er kryssjekket med Skatteetaten, har NRK ikke brukt tallene som selskapet oppga.

Senker taket – tvilsom effekt

– Tall som dette viser at det er grunn til å se på maksgrensen på ny, sier næringsminister Iselin Nybø (V).

Nybø sier det er opp til Stortinget å avgjøre hva grensen skal være. Hun legger til at regjeringen i høst la opp til en grense på 50 millioner kroner i måneden, men at dette ble hevet til 80 millioner kroner i budsjettforliket med Frp.

Et flertall på Stortinget stemte tirsdag for en ny krisepakke, hvor taket kan senkes til 50 millioner kroner i måneden. Men det meste et selskap har fått for en måned er 48 millioner kroner.

Ap og Sp hadde et forslag om å senke taket til 30 millioner kroner, men de fikk ikke flertall.

– Nå vi ser at mange av disse selskapene ikke bidrar med skatt, kan vi spørre hva verdien for samfunnet er ved å bruke så mye på å støtte selskapene, sier Næss.

Flere forskere har tidligere uttalt at grensen for utbetalinger fra ordningen har vært for høy, og store selskaper i større grad burde penger i markedet, gjennom lån. Nybø anerkjenner poenget.

– Dette er selskaper som har andre muligheter i markedet til å hente inn kapital. Men det er selskaper som har mange ansatte, og jeg er opptatt av at man skal hjelpe disse ansatte til å beholde jobbene, så vi må også gi støtte til disse selskapene.

Grunnlaget for ordningen er å hjelpe de som har betalt skatt, sier SV nestleder Torgeir Knag Fylkesnes.

– Når man har betalt veldig lite skatt og får veldig mye i støtte, da er noe riv ruskende galt. Derfor har vi foreslått å sette et tak på hvor mye du kan få på 10 millioner kroner. De store selskapene klarer seg faktisk veldig bra, de trenger ikke å ha et sugerør ned i oljefondet.

Avgifter ikke med

Det er ikke åpnet å søke om koronastøtte etter desember, og flere av selskapene har kun fått innvilget støtte for deler av perioden kompensasjonsordningen gjelder.

Summen på 1,9 milliardene til de ti på topp, kan med andre ord bli vesentlig høyere.

Merverdiavgift – som kundene formelt betaler, arbeidsgiveravgift og formuesskatten eierne betaler er ikke med i tallene i saken. På samme tid er det ikke tatt med hva bedriftene får direkte i lønnsstøtte eller den i indirekte hjelpen gjennom snillere permitteringsregler.

Selskapene har om lag 20.000 ansatte.

* Tallene er basert på registre for disse selskapene. For de uten stjernemarkering er tallene hentet direkte fra selskapene.

Ulike tall

Faktisk betalt skatt i gjennomgangen til Næss er skatten som er ført opp som skyldig skattebetaling. Dette er ofte lavere enn «sum skatt» i regnskapene. Det kan ha flere årsaker, som tidligere års underskudd.

– At det gis fradrag for tidligere års underskudd er en legitim ordning som følger av skattelovens regler, sier seksjonssjef Astrid Dugstad Tveter.

Flytting av penger fra et selskap til et annet gjennom konsernbidrag påvirker skatteregningen til enkeltselskapene.

– Andre land har andre måter å regne konsernbeskatningen på, for eksempel ved at hele konsernet ses under ett, såkalt sammenfatning, sier Dugstad Tveter.

Mener tallet er høyere

Hvor mye selskapene som har fått mest i støtte har betalt i skatt, er trolig lavere enn beregningene, ifølge Næss. Begrunnelsen hans er at regnestykket inkluderer hele konsernet, mens det kun er selskaper under Color Line som har fått støtte.

– Skatten som er gitt til Color Line i disse beregningene, er skatt som er betalt av mange andre selskaper, sier Næss, og nevner G-Sport, Intersport og klesbutikkene i Voice-kjeden.

Gjennomgangen fra Næss' beregner Color Line-selskapenes skatt til 3,2 millioner kroner, mens resten av konsernet har betalt 186 millioner kroner.

O.N Sunde-konsernet oppgir at de har betalt 260 millioner i skatt, og at er misvisende å se på Color Line alene.

– Hvis et konsern omfatter deler som går godt og deler som går dårlig, er det normal prosedyre at skattebelastningen jevnes ut, slik at pluss et sted regnes mot minus et annet sted, skriver Helge Otto Mathisen, som er konserndirektør kommunikasjon & samfunnskontakt, i en e-post til NRK.

– Naturlig å forvente en kompensasjon

Ekspansjon og oppkjøp av Rica gjør at Scandic ikke har betalt skatt i perioden, grunnet store fremførbare underskudd, forklarer finansdirektør Sverre Moe.

– Det har medført at den skattepliktige inntekten til selskapet har vært negativt, sier Moe og legger til at veksten fra investeringene vil føre til mer skatt i fremtiden.

Når strenge smittevernrestriksjoner stopper mye av aktiviteten, så mener han det er rimelig at de skal kompenseres.

Moe sier at de har bidratt bidrar til statskassen gjennom avgifter og flere tusen arbeidsplasser, og at investeringene gjør i dag vil gi mer skatt i fremtiden.

– Selv om vi ikke formelt er stengt, så fremstår gjeldende restriksjoner som et forbud. Av den grunn mener jeg det er naturlig å forvente en kompensasjon.

Scandic har akkurat nok penger i kassen til at det går rundt, og det er begrenset hvor mye de kan hente i markedet gjennom lån og emisjoner, sier Moe.

– Hvis vi skulle vært avgrenset til 20 millioner, så ville det hatt stor betydning for selskapet vårt.

Scandic har i snitt mottatt rett under 40 millioner kroner i månedene de har fått støtte for.

Mener de har skattet mer

Strawberry mener at beregningene fra Næss på 12,3 millioner i skatt på fem år ikke stemmer. De viser til betalbar skatt i årsregnskapene til holdingselskapet, og at 91 millioner kroner skal være korrekt tall.

NRK har vært i dialog med selskapet om skattetallene siden tirsdag forrige uke.

– Skatt er mer komplisert enn støtte, men for Strawberry sin del virker tallene å være ganske klare, sier Næss.

Strawberry opplyser at de har en årlig arbeidsgiveravgift på rundt 150 millioner kroner.

– Konsernet består av over 100 selskaper innenfor ulike bransjer som eiendom, investeringer, forlagsvirksomhet, teknologi og annet, med ulik lønnsomhet. Vi er et vekstselskap som investerer store beløp hvert eneste år, noe som igjen fører til avskrivninger. I tillegg er vi et norsk selskap med en norsk hovedbankforbindelse. For hotelldriften, så er det den svenske operasjonen som er mest lønnsom, mens den norske har langt lavere marginer, skriver finansdirektør Mads Koch i en e-post til NRK.

På kort sikt sier han at permitteringsordningen er den viktigste, men at kompensasjonsordningen Kan bidra til å «opprettholde arbeidsplasser som ellers kunne gått tapt».

– Når vi da i praksis får næringsforbud i større eller mindre grad som følge av smittevernrestriksjoner, er det rimelig at vi også får noe hjelp til å komme gjennom til vi igjen kan drifte som normalt.

Strawberry var selskapet som fikk mest i støtte for perioden mars til august, med 202 millioner kroner. Selskapet har ikke søkt for september til desember, men bekrefter at de vil søke for denne perioden også.

Dette sier selskapene

Siden tallene i saken er basert på beregninger, har NRK vært i kontakt med alle selskapene. Dette sier de:

• PGS sier at de ikke har betalt skatt i Norge de siste årene, noe de begrunner med underskudd i perioden.
• Fjord Line sier at de har hatt relativt lite betalbar skatt de siste årene, på grunn av store fremførbare underskudd. «Det er viktig å understreke at gjennomsnittet av perioden NRK har sett på ikke er representativt for den virksomhet Fjord Line AS nå driver i et normalår», uttaler konsernsjef, Brian Thorsted Hansen, i en e-post til NRK.
• Hurtigruten opplyser at de ikke har kapasitet til å gå gjennom skattetallene NRK bruker, da finansavdelingen jobber med sluttføring av fjerdekvartalsrapporten.
• Wenaasgruppen, som eier Radisson Norway og Oslo Plaza, svarer: «Vi refererer til e-post nedenfor og ønsker ikke å gi noen kommentarer til denne eller andre spørsmål du måtte ha. Selskapet følger de lover og regler som er fra myndighetene og er takknemlig for den kompensasjonen vi har mottatt», skriver Trude Wenaas, som er controller i Wenaas-gruppen, i en e-post.
• SATS skriver at tidligere års underskudd har redusert betalt skatt. Finansdirektør Cecilie Elde skriver: «I Norge har SATS et inntektstap på minst 400 millioner kroner i 2020 som følge av at vi har blitt pålagt å stenge en rekke treningssentre. Mange av våre treningssentre har vært pålagt stengt av myndighetene i snart syv måneder.»

I en tidligere versjon av saken stod det at Strawberry hadde betalt 140–160 millioner i merverdiavgift, dette tallet er ikke bekreftet. Stortingsflertallet med Frp, Ap, Sp og SV videreførte taket i kompensasjonsordningen på 80 millioner kroner, ikke hevet det, som det først stod i saken.