Mandag reiste et kriseteam på 22 hjelpearbeidere til Lesvos for å delta i hjelpearbeidet etter at Moria-leiren brant ned onsdag 9. september. Gruppen skal bistå lokale helsemyndigheter.
De siste nettene har over 12.000 mennesker sovet i gatene i området rundt leiren.
Greske myndigheter har bedt om hjelp gjennom Verdens helseorganisasjon, WHO.
Bredt sammensatt
– Det er 17 leger og sykepleiere som reiser ned. Oppdraget har en varighet på inntil fire uker.
Det sier Morten Harangen i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. DSB leder oppdraget i nært samarbeid med Helsedirektoratet.
– Teamet skal inn i leiren som er under etablering, og jobbe med menneskene som bor der.
Gruppen som reiste fra Norge i dag er bredt sammensatt. Den består blant annet av barneleger, jordmødre, akutt- og hjertemedisinsk personell. I tillegg har de med eksperter på folkehelse og smittevern.
Godt forberedt
– Vi kommer til å jobbe på en teltklinikk som allerede er satt opp der nede. Vi jobber sånn som vi er vant til å gjøre i forhold til ulike enheter og avdelinger, ut fra personellets spesialisering.
Det sier lederen for kriseteamet, Johnny Aslaksen.
Han sier de vil bruke spesialisering og ferdigheter der det trengs mest i klinikken.
– Vi skal ut å hjelpe der det kniper mest.
Personellet er godt forberedt på det som venter.
– Vi er så godt forberedt som det er mulig å bli her hjemmefra i forhold til informasjon, sikkerhet og mental forberedelse.
Teamet har en forventning om hva som kommer til å møte dem.
– Vi er mentalt forberedt på at det ikke blir som å vandre rundt hjemme. Helsepersonellet er veldig erfarent. Man er vant til å jobbe med mennesker som har problemer. De fleste er vant til å jobbe med mennesker i nød på en eller annen måte. Vi er trent i det, og har erfaring med det, sånn at vi klarer oss greit.
Aslaksen sier at de er spesielt godt forberedt på smittevern.
– Vi har alt vi trenger for å kunne holde optimalt smittevern. Vi har veldig godt trente folk. en god del av laget var med på covid-sykehuset i Bergamo. I tillegg fokuserte vi mye på det denne helgen, så det er en av de mindre bekymringene.
Det sendes mye utstyr med teamet som reiser til Lesvos
– Vi tar med oss en del praktisk utstyr, både elektronisk utstyr og medisinske bager. Det gjør at vi kan bidra uten forsinkelse. Leger og sykepleiere har med seg grunnsatsen sin med medisinsk utstyr.
Liten kostnad for Norge
Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad var på plass på Gardermoen, og takket teamet for innsatsen de nå gjør.
– Vi vet fra tidligere sendinger at denne hjelpen betyr en stor forskjell. Dette er et dedikert og kompetent helsepersonell. De kommer til å gjøre en veldig viktig innsats for veldig mange mennesker.
Han sier at kostnadene for Norge er små.
– Dette er personell som er hentet fra de ulike helseregionene, så kostnaden for Norge er veldig liten. Betydningen for Hellas og flyktningene vil være veldig stor.
På spørsmål om det kan bli aktuelt for Norge å hente flere enn 50 migranter fra Moria, svarer Ropstad:
– Vi har sagt at vi skal hente 50, men vi håper at denne tragiske situasjonen fører til et bedre samarbeid i Europa, slik at den lenge ønskede løsningen med en fordelingsmekanisme mellom de europeiske landene kan komme på plass. Da er Norge villige til å stille opp.
Uoversiktlig
Utvelgelsen av hvilke flyktninger som skal til Norge, vil skje i samarbeid med internasjonale aktører, som for eksempel EU.
– Vi har sagt at vi ønsker syriske barnefamilier som utgangspunkt. Det er viktig at vi henter mennesker som får oppholdstillatelse i Norge. Hvis vi henter mennesker som bare skal sendes ut igjen, så mener jeg det ville være feil.
Når ankommer de første migrantene?
– Norge har forberedt seg over lang tid men så vet vi at det er en uoversiktlig situasjon på bakken. Vi håper det skal skje raskt, men på grunn av situasjonen kan det ta lengre tid.