Ny stor rapport: Insekter utryddes i voldsom fart – truer hele naturens overlevelse

En omfattende rapport, den største av sitt slag, viser at verdens økosystemer står overfor en katastrofal kollaps, fordi insektene er i ferd med å bli utryddet.

Rapportens hovedkonklusjon er klar. Vi mennesker tar for mye plass.

Hovedårsaken er at landbruket ødelegger den naturlige floraen, dernest kommer bruk av plantevernmidler og kunstgjødsel. Så kommer bebyggelse og utvidelse av bolig- og næringsområder, fremmede arter og klimaendringer.

Dette bør bekymre oss alle, mener forfatterne av rapporten, for insektene er hjertet i alle næringskjeder.

De pollinerer, resirkulerer og er mat for andre dyr. De holder hele økosystemet i gang. Elsk eller hat dem – vi mennesker kan ikke overleve uten dem.

Antallet insektarter stuper

Rapporten har tatt for seg 73 ulike studier globalt, og konkluderer med at 40 prosent av alle insektarter er i tilbakegang, mens en tredel er truet.

Hvert år de siste 25–30 årene har den totale mengden insekter falt med 2,5 prosent årlig. Det kan bety at insektene har forsvunnet helt innen et århundre.

Insektene forsvinner med en fart som er åtte ganger raskere enn for pattedyr, fugler og reptiler.

– Det går sjokkerende fort, sier en av forskerne, Francisco Sánchez-Bayo ved Universitetet i Sydney til den britiske avisen The Guardian.

Den store insektdøden har allerede fått følger for insektspisende dyr på Puerto Rico, som sulter i hjel fordi 98 prosent av insektene på bakken har blitt borte.

• Les også: 75 prosent av alle insekter forsvunnet: – Den mest dramatiske nyheten på flere år

1163 arter er truet i Norge

Blant de truede insektene i Norge er det flest biller og sommerfugler. 92 av de 1163 artene er kritisk truet, ifølge Artsdatabanken.

Blant de truede artene er det flest biller og sommerfugler. De pollinerende insektene har en høyere andel rødlistede og truede arter enn alle insektarter vurdert under ett.

Årsaken til at mange pollinerende insekter står på rødlista er tap av leveområder på grunn av utbygging, oppdyrking og drenering, skogbruk og gjengroing av kulturlandskap.

Lene Liebe Delsett er biolog i Sabima, en miljøorganisasjon som jobber for å stanse tapet av biologisk mangfold. Hun sier vi vet for lite om pollinerende insekter i Norge, og etterlyser mer forskning.

– I dag driver NINA (Norsk institutt for naturforskning) innsamling av data om insekter, men vi trenger fullskala overvåkning slik at vi har bedre kunnskapsgrunnlag for å prioritere mellom ulike tiltak, sier Delsett.

Må spille på lag med bøndene

Bare tre prosent av Norge er dyrka mark. Dermed utsletter ikke norsk landbruk insekter i samme skala som det omfattende, industrialiserte landbruket i mange andre land.

Men norske bønder kan likevel bidra mer til at blomsterengene ikke forsvinner, mener Sabima.

I 2019 er det satt av nærmere 33 millioner kroner til bevaring av utvalgte kulturlandskap i jordbruket. Sabima foreslår å øke fra 46 til 100 slike områder.

– Vi har ennå ikke forspilt sjansen i Norge, slik som i mange land med monokultur på åkrer så langt øyet kan se, sier Delsett.

Norges Bondelag svarer at de også er opptatt av å legge til rette for mer beiting, slik at kulturlandskapet holdes i hevd.

– Store deler av landbruket er jo helt avhengig av pollinatorenes innsats i naturen, og derfor er også vi opptatt av det biologiske mangfoldet, sier Lise Boeck Jakobsen i Bondelaget til NRK.

Trenger rotete hager

Men det er ikke bare bøndene som kan bidra.

– Folk flest kan gjerne ha litt mer rotete hager der også markblomster kan trives. Insektene trenger steder å overvintre; døde trær, kvisthauger, stubber, rusk og rask. La et gammelt tre stå igjen, sier Delsett.

Delsett oppfordrer i tillegg både Statens vegvesen og park- og hageeiere til å bruke frø fra planter som hører til på stedet. Slik slipper vi fremmedarter som presser bort både insekter og andre planter.

• Les også: WWF krever en Paris-avtale for naturen