Ny studie: – Vi tør ikke ytre upopulære meninger

– Det er jo trist, men jeg går ut fra at de er redde for konsekvensene, og derfor holder sine ærlige meninger for seg selv. Ni av ti spørsmål ville jeg nok ha besvart ærlig, men så ville jeg ha løyet litt på det siste hvis det var et vanskelig spørsmål, innrømmer Peter, som mener det holder med fornavnet.

Han er en av mange fotgjengere i Oslo denne regntunge hverdagen som synes det er synd at så mange nordmenn sier de holder tilbake meninger som er viktige for dem – i frykt for å såre andre eller bli ledd av.

– Det krever jo mot å skulle si hva man mener, særlig hvis det ikke er politisk korrekt. Det er viktig å kunne si sin mening, men samtidig så må man passe på at man ikke ødelegger for andre, sier Kari Bø.

• Les hele rapporten her: Status for ytringsfriheten i Norge 2014

– Politisk korrekthet og hensyn til andre

Den nye undersøkelsen i samarbeidsprosjektet «Status for ytringsfriheten i Norge» viser at kun i overkant av åtte prosent av det norske folk vil ytre en mening offentlig på nett eller sosiale medier som er viktig for dem, hvis den risikerer å støte andre personer. Kun 15 prosent ville ha gjort det på arbeidsplassen.

– Det er to måter å tolke dette på. Det ene handler om at vi ønsker en debatt der folk ikke blir såret og støtt, og at vi tar hensyn til hverandre. Det andre er at vi mer frykter reaksjoner og bli sett på som annerledes. I det ligger en politisk korrekthet, sier Kari Steen-Johnsen, som er forsker ved ISF.

Ifølge forskerne ser de gjennomgående at nordmenn er tilbakeholdne med å ytre upopulære meninger i ulike offentlige sammenhenger.

I tillegg til å såre andre, er fare for å bli oppfattet som rasistisk eller som en mobber oppgitt som årsak til selvbegrensningen. Også risiko for selv å bli trakassert eller overvåket kommer høyt opp på årsakslista for dem som ikke tør å ytre upopulære meninger.

– Når man leser for eksempel kommentarfelt på nettet, så får man kanskje ikke inntrykk av at folk holder tilbake negative kommentarer?

– Vi finner begge deler. Det er ingen tvil om at det foregår mye hets og ubehagelig kommentarer også, men undersøkelsen vår viser at det er et faktum at mange holder seg tilbake. En forklaring kan være at man finner litt ulike typer grupper mennesker i kommentarfeltene enn på de andre arenaene, svarer Steen-Johnsen.

– Fare for demokratiet hvis stemmer forsvinner

Forskeren peker på at politisk korrekthet i dagens samfunn både har en positiv og negativ side.

– Det er opplagt at det er mye positivt å si om at man ikke vil støte andre, men den negative siden ved dette er at noen gruppers stemme blir mindre hørt fordi de holder den tilbake av frykt. Da kan det bli et problem for samfunnet fordi vi mister noen stemmer som vi gjerne skulle hatt med, sier Steen-Johnsen.

Hvis politisk korrekthet fører til at en god del meninger ikke blir uttrykt, så vil det være en fare for demokratiet, frykter forskeren, men sier saken har to sider.

– Samtidig ligger det noen hensyn her til å ha en debatt som folk føler seg hjemme i, og som ikke blir for ubehagelig, for da vil man også miste andre stemmer fra debatten.

For at demokratiet skal fungere, så bør alle typer stemmer være representert.

– Hvis det er slik at noen typer stemmer blir systematisk borte fra ordskiftet, så er det et problem, sier Steen-Johnsen.

Ærligere overfor familien

Den nye undersøkelsen viser at selvbegrensning er vesentlig mer utbredt blant kvinnene.

– Folk er engstelige for omdømmet, tror jeg. Kanskje kvinner er litt mer pysete enn menn. De er mer forsiktige, tror Sonja Feiring på gata i Oslo.

Ifølge studien, som er en del av en større rapport om ytringsfrihetens kår i Norge, svarer kun fem prosent av kvinnene at de er villig til å si sin mening i sosiale medier, hvis det var en risiko for å støte grupper eller personer, mot 13 prosent av mennene.

– Vi ser at kvinner i mindre grad enn menn mener at det er greit å støte og såre andre, men det ligger også en forsiktighet hos kvinner fordi at de kanskje kan føle seg mer utsatt for trakassering i det offentlige ordskiftet, forklarer forsker Kari Steen-Johnsen.

Hun viser til at 30 prosent av både kvinner og menn i undersøkelsen har opplevd ubehagelige kommentarer og hets når de har deltatt i nettdebatter.

– Kvinner får flere negative kommentarer rettet mot kjønn og utseende, der menn får negative kommentarer om innholdet i deres argumenter. Nettopp det at kjønn, utseende og den du er blir kritisert gjør kanskje at mer står på spill for kvinner.

Undersøkelsen viser derimot at over 55 prosent av mennene og kvinnene sier de er villige til å uttrykke sårende meninger blant nærmeste familie og venner.

– Her er det er noen interessante forskjeller. I privatsfæren er det veldig mange som er villige til å støte og såre andre for å uttrykke meninger som er viktige for dem, utdyper Steen-Johnsen.

– God takhøyde i Norge

Lars Gauden-Kolbeinstveit, filosof og rådgiver i den liberale tankesmien Civita,

mener det kan være et gode at folk legger begrensninger på seg selv når de uttaler seg offentlig, dersom det forhindrer unødvendig latterliggjøring.

– Men det er uheldig hvis folk legger begrensninger på seg selv fordi man er redd for å bli møtt med sanksjoner, bli sett på som uhøflig eller rasistisk, påpeker han.

Ifølge Gauden-Kolbeinstveit er det ikke grunnlag for å bekymre seg for manglende mulighet for å uttrykke seg i den norske debatten eller at politisk korrekthet hindrer upopulære meninger å komme frem. Men han medgir at visse temaer, som innvandring, religion, narkotika og offentlige utgifter kan være betente.

– Jeg tror at vi har ganske stor takhøyde for forskjellige meninger i Norge. Selv om det på enkelte områder burde være større åpenhet for å kritisere, så er det ikke snakk om noen knebling, sier han.

– Mange innvandringskritiske personer som jeg kjenner mener også at den offentlige debatten i Norge er god, i betydning at de ikke oppfatter seg som kneblet.

Merker at kvinner får hardere medfart

Som debattant og tidligere kronikk- og debattansvarlig i Dag og Tid, har han erfart at særlig kvinner får tøff og usaklig kritikk i kommentarfeltene.

– Kvinner blir møtt med angrep på utseende og får hardere medfart enn menn. Det er synd hvis det fører til at de ikke tør å uttrykke meninger, fordi de blir trakassert.

Han mener det er en fare for demokratiet hvis viktige stemmer forsvinner fra offentligheten. Ifølge Gauden-Kolbeinstveit trenger samfunnet ulike meninger og at ekstreme meninger kommer fram i den offentlige debatten, slik at man kan argumentere imot.

– Jeg tror vi har en ganske sunn debatt i Norge, selv om vi nok må leve med at det finnes mange mennesker som ikke helt fikser det å ta del i debatten, sier Gauden-Kolbeinstveit.