Mohammed Abud var fem år gammel da familien måtte flykte fra Somalia til Jemen på grunn av krig. 20 år senere måtte han forlate mor og fire søsken for å slippe unna den voldelige konflikten som hadde blusset opp i Jemen.
13. januar 2013 ankom han politistasjonen i Oslo for å søke asyl. Etter et opphold på transittmottak i Hønefoss, ble han flyttet til asylmottaket i Steinkjer, i påvente av svar på asylsøknaden.
– Jeg husker at vi gikk innom resepsjonen på mottaket hver dag for å spørre om vi hadde fått svarbrev. Vi pleide å kalle damen som jobbet i resepsjonen «Ingen svar», fordi det var det hun alltid sa til oss når vi kom bort til henne, sier Abud.
Han ler når han forteller historien, men det var ingenting morsomt med ventetiden på mottaket.
– Det var veldig tøft å gå rundt dag etter dag, uker og måneder uten å få svar. Folk var så opptatt av å få svar på søknaden at de ikke klarte ikke å konsentrere seg om andre ting, sier Abud.
Selv fikk han tiden til å gå ved å melde seg som frivillig for Røde Kors Ungdom i Steinkjer og hjelpe andre enslige mindreårige flyktninger.
- Les:
– Klar for å starte et nytt liv
I februar 2013, et år og en måned etter å ha søkt om asyl, fikk han svaret.
– Da jeg endelig fikk beskjed om at jeg hadde fått asyl, var jeg lykkelig. Jeg var veldig klar for å starte livet mitt i Norge, sier Abud.
Men ventetiden på asylmottak var langt ifra over. Den gjennomsnittlige ventetiden på å få bli bosatt i en kommune er minst 9 måneder.
– Jeg har bodd på asylmottak, og orket ikke tanken på å fortsette å bli boende, selv etter at jeg hadde fått opphold. Derfor begynte jeg å lete etter en leilighet, sier Abud.
Han brukte fire måneder på å finne seg en leilighet på egen hånd- uten hjelp fra kommunen.
– Jeg var på mange visninger og fikk mange avslag. Men til slutt hadde jeg flaks og fant en snill utleier. Nå har jeg en egen adresse og jeg trives veldig, sier 28-åringen.
Han forteller at mange av dem som fikk opphold samtidig som ham, måtte vente minst ett år for å bli bosatt.
– En venn av meg fikk bosetting for kun tre måneder siden. Jeg har allerede bodd i min egen leilighet i over ett år, sier Abud.
- Les:
– Oppmuntrer flere til å lete selv
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) oppfordrer til at flere kommuner åpner for avtalt selvbosetting, slik at flere kan finne bolig på samme måte som Mohamed Abud.
– Avtalt selvbosetting har flere gode ringvirkninger. Folk blir aktive, de bosetter seg, istedenfor for å bli bosatt. Når man er aktør i eget liv, så legger man et helt annet grunnlag for å bli integrert i samfunnet, sier Marit Elin Eide, regiondirektør i IMDi i Midt-Norge.
IMDi mener også at kommunene vil kunne bosette flere ved å la flyktningene selv finne boliger på det private leiemarkedet. Erfaringene fra Bergen, Tromsø og Trondheim er at kommunene sparer ressurser på å finne boliger til flyktninger, og bosettingen skjer raskere.
– Det viktigste nå er at kommunene som har fattet vedtak om å ta imot flere flyktninger, klarer å få folk i hus så raskt som mulig, sier Eide.
Fem tusen står i kø
Enhetsleder i flyktningtjenesten i Steinkjer, Else Landsem, forteller at de er avhengige av private utleiere, i tillegg til de kommunale boligene, for å få bosatt alle som trenger bolig.
– Det er positivt at folk finner en bolig selv. Det viser at dette er folk med initiativ, sier Landsem.
Kommunene er blitt oppfordret til å bosette 11.100 flyktninger i 2015, og har vedtatt bosetting for 10.792 personer. Selv om kommunene ligger godt an i år, vokser køene på mottakene.
De siste tallene fra august viser at 5113 personer sitter i mottak og venter på bosetting.
- Les: