Foreløpig er det tre kameraer som skal brukes i en periode på fire uker. Oslopolitiet har vært i England for å høste erfaringer derifra.
– Det er nevnt der at publikum vil velge å forholde seg mer fornuftig i gitte situasjoner når egen adferd blir fanget av et kamera, sier politiinspektør i Oslo politidistrikt, Runa Bunæs.
Kameraene skal ikke være slått på hele tiden, og videoene blir kryptert. Uvedkommende vil derfor ikke kunne hente ut informasjon hvis kameraene blir stjålet. Materialet skal heller ikke brukes som bevis, med mindre det er snakk om i alvorlige straffesaker.
– Vi har lyst til å finne ut mer om hvordan dette kan fungere i praksis, sier Bunæs.
Mindre politivold i California
Flere land har allerede innført ordningen permanent. I London får politiet 20 000 kameraer innen utgangen av mars neste år. Ifølge BBC er frihetsorganisasjonen The Freedom Association Group skeptiske til at politiet skal bære kameraer som en del av uniformen, og mener ordningen fører til mistenkeliggjøring fremfor trygghet.
Da ordningen ble innført i byen Rialto i USA falt antallet klagesaker mot politiet med 88 prosent. Politiets bruk av makt og vold ble også redusert med hele 60 prosent.
– Kan gi rigid politi
Førsteamanuensis ved Polithøgskolen i Oslo og Bjørknes Høyskole, Joshua Phelps, har sett på bruken av denne metoden - såkalt "body-worn video". Han mener det er flere etiske betenkeligheter ved at politiet skal være utrustet med videokamera ute blant publikum.
– Hvis kameraet fører til at politiet opplever at de kan komme til å få kritikk, eller blir usikre på hvordan de skal utføre politiskjønn, kan kamera plutselig skape et mer rigid politi, sier Phelps.
Han mener det er viktig at formålet bak video som virkemiddel er tydelig, og at prosedyrer for bruk av kamera blir gjort kjent for publikum.
– Ikke verdt det
Datatilsynet er spente på politiets evaluering i etterkant av prøveprosjektet.
– Det er viktig at politiet er helt tydelige på i hvilke avgrensede situasjoner denne typen utstyr i så fall skal brukes, sier kommunikasjonsdirektør i Datatilsynet, Ove Skåra.
Han mener mye vil tale for at dette ikke blir en permanent løsning.
– Hvis politiet vil innføre dette i stor skala, må de de blant annet lage rutiner for hvem som skal ha tilgang til alle opptakene. Den eller de som blir filmet må også få innsyn i materialet for å ivareta sine rettigheter, sier Skåra.
Datatilsynet mener også det må gjøres tydelig i den aktuelle situasjonen at politiet går i opptak med kameraene.