Hopp til innhold

Over 1100 færre hjerteoperasjoner i året

I 2012 ble det utført 1121 færre hjerteoperasjoner enn i 2004. Samtidig blir nordmenn feitere. Det såkalte «fedmeparadokset» forbauser forskere.

Operasjonssal

I 2012 ble det utført 4279 hjerteoperasjoner mot 5400 operasjoner i toppåret 2004. Bildet er tidligere brukt i en annen sammenheng.

Foto: Kallestad, Gorm / NTB scanpix

Antall hjerteoperasjoner her til lands fortsetter å synke, uten at færre lider av hjerte- og karsykdommer. I 2012 ble det utført 4279 hjerteoperasjoner mot 5400 operasjoner i toppåret 2004 ifølge Norsk torakskirurgisk forenings' analyse.

– En del av forklaringen på nedgangen i operasjoner er at færre røyker og flere trener. Samtidig lever vi lenger enn før og antall unge som dør av hjerte- og karsykdommer har gått dramatisk ned, sier professor Jan L. Svennevig ved Universitetet i Oslos medisinske fakultet.

Jan L. Svennevig

Professor Jan L. Svennevig ved Universitetet i Oslo

Foto: Sigurdsøn, Bjørn / NTB scanpix

Han etablerte i 1994 det norske hjerteoperasjonsregisteret og følger utviklingen av hjerte- og karsykdommer i den norske befolkningen nøye.

– Jeg har ennå ikke analysert tallene for 2013, men det er rimelig å anta at operasjonstallene vil fortsette å synke.

Det laveste operasjonstallet ble registrert i 1994, da ble det utført 4008 hjerteoperasjoner.

Like mange syke

Hjerteopp.

Tabellen viser antall utførte hjerteoperasjoner fra 1994 til 2012.

Foto: Jan L. Svennevig / Norsk torakskirurgisk forening

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at antall nordmenn som lider av hjerte- og karsykdommer holder seg stabilt.

Om lag 600.000 nordmenn lever med hjerte- og karsykdommer ifølge levekårsundersøkelsen fra 2012. Dette utgjør 17 prosent av befolkningen.

Generalsekretær i Landsforeningen for hjerte- og lungesyke Frode Jahren forklarer at medikamentell behandling og nye behandlingsmetoder har erstattet en del av de åpne hjerteoperasjonene.

– For det første har folk blitt friskere og det andre er medikamentell behandling. Den tredje årsaken er PCI eller ballongbehandling, hvor man åpner blodårer gjennom for eksempel håndleddet, brukes mer. Dette er ikke en åpen hjerteoperasjon og utføres av den grunn ikke av hjertekirurger, sier Jahren.

Fedme ingen risiko

Både Jahren og Svennevig peker på et friskere folk som en del av forklaringen på nedgangen i antall operasjoner. Røykslutt, økt fysisk aktivitet og høyere levealder indikerer et sunnere folk, samtidig som nordmenns midjemål vokser for hvert år.

Les også: Nær én million overvektige

Professor Jan Svennevig forklarer at overvekt ikke øker risikoen for hjerte- og karsykdommer. Det såkalte «fedmeparadokset» forbauser forskere.

Føtter på badevekt

Illustrasjonsfoto.

Foto: ScanStock

– En omfattende studie av mennesker med sykelig fedme, det vil si personer med BMI over 30, viser at denne gruppen ikke har større risiko for hjerte- og karsykdommer sammenliknet med normalvektige (BMI mellom 18,5 og 24,9 red.anm.). Det var et så forbausende funn at vi måtte gjennomgå undersøkelsen flere ganger, men funnene stemmer.

Han sier funnene er i samsvar med det de internasjonale forskermiljøene har kommet frem. Hvorfor det er sånn har imidlertid ingen klart å finne ut av ennå.

– Vi vet at kombinasjonen inaktivitet og fedme gir økt risiko, men fedme kombinert med fysisk aktivitet og et sunt kosthold gir ikke økt risiko. Hvorfor det er slik er fremdeles uvisst, sier Svennevig.

Store fylkesvise forskjeller

Frode Jahren

Generalsekretær Frode Jahren i Landsforeningen for hjerte- og lungesyke.

Foto: Reidar Gregersen / NRK

Svennevig peker på en annen uforklarlig observasjon her til lands, nemlig de store fylkesvise differansene på antall hjerteoperasjoner.

– Tidligere har man sett at det gjennomføres færre hjerteoperasjoner i de store byene. Det har vært argumentert at pasientene i byene får bedre forebyggende behandling. Samtidig vet vi ikke hvorfor det er så store forskjeller fra fylke til fylke, sier Svennevig.

Flest hjerteoperasjoner ble gjennomført i Finnmark og Troms i 2012, mens det ble gjennomført færrest i Vest-Agder og Oslo ifølge rapporten.

Behovet kan stige

Selv om behovet for hjertekirurgi er på vei nedover ser ikke Frode Jahren noen grunn til å redusere kapasiteten.

– Vi vil at man skal avvente en reduksjon av kapasiteten og se hvordan utviklingen i befolkningen utarter. Vi vet at befolkningen kommer til å vokse, vi blir langt flere mennesker og spesielt eldre mennesker. Derfor kan det godt hende at behovet vil være stabilt eller stige igjen.

Han legger til at det i dag er en god balanse mellom tilbud og etterspørsel når det gjelder hjertekirurger.

AKTUELT NÅ