På kontoret til minoritetsrådgiver Charlotte Fladvad er det sommerstille. Ferien til elevene er i gang.
Hit har flere kommet og fortalt om bekymringer knyttet til reiser i sommerferien.
– Jeg tror alle vi minoritetsrådgivere møter elever som i større eller mindre grad er bekymret i forkant av utenlandsreiser i sommerferien, sier Fladvad.
Det kan både være bekymring for at man ikke får lov til å komme tilbake, eller frykt for at det er planlagt en forlovelse eller et tvangsgiftermål.
Ber om hjelp fra utlandet
I løpet av årets fire første måneder har 140 unge tatt kontakt med et hjelpeapparat om tvangsekteskap. I fjor ba over 600 om hjelp. Henvendelsene økte med 50 prosent fra året før, og over hundre av henvendelsene dreide seg om gjennomførte tvangsekteskap.
Hos Røde Kors hjelpetelefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse, tar rådgiver Therese Sørhaug imot telefoner. Flere av dem som tar kontakt, ringer fra utlandet, hvor de oppholder seg mot sin egen vilje.
– De som ringer fra utlandet er redde og fortvilet. De føler seg alene og ønsker hjelp til å komme seg tilbake til Norge. Ofte er de fratatt mobil, pass og penger, sier Sørhaug.
- Les også:
Forventer at flere tar kontakt
Seksjonssjef Tove Brusgaard i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet venter en økning av saker nå i sommer:
– En del tvangsekteskap blir gjennomført under det som er forespeilet som en vanlig ferie, så ender det opp med giftermål, sier Brusgaard.
Hun mener det er viktig å nå ut til dem det gjelder i forkant av reisen.
– Det er veldig mye lettere for norske myndigheter å hjelpe når personen befinner seg i Norge. Har man først reist er det vanskelig, sier Brusgaard.
Sjekke at alle er tilbake
I august kommer minoritetsrådgiver Charlotte Fladvad, i samarbeid med andre skoleansatte, til å sjekke at alle er tilbake fra ferie.
– Jeg vet om saker hvor ungdom ikke har kommet tilbake og har vært borte i flere år. Så, ja, jeg tror alle som har denne jobben vil følge opp om elever er tilbake når skolen starter, sier Fladvad.
- Les også: