Overlege slår alarm: – Nakkepasienter får uforsvarlig behandling

– Dette er utvilsomt uforsvarlig behandling. Resultatet etter operasjon blir dårligere fordi de har ventet for lenge, sier den nevrokirurgiske overlegen.

Når NRK møter han på Rikshospitalet, har han hentet ut tall som viser at 350 personer med nakkeprolaps nå venter på operasjon ved sykehuset. Ifølge overlegen har 200 av dem ventet i rundt ett år.

– Disse tallene har vært stabile det siste halve året. Dette kan verken sykehuset, helseregionen eller landet leve med, sier Slettebø.

• Les også: – Et smertehelvete

Mener hundrevis får dårligere tilbud

Som TV 2 fortalte i helgen har det ført til sterke reaksjoner at kronprinsesse Mette-Marit kun ventet fem uker på sin nakkeoperasjon. En pasient med nakkeprolaps anklaget kronprinsessen for å snike i helsekøen, og SV-leder Audun Lysbakken krevde svar fra regjeringen om det stemmer at personer i framtredende politiske roller går foran menigmann i helsekøen.

Men overlege Slettebø mener det er et sidespor å diskutere om enkeltpersoner forskjellsbehandles eller ikke. Den lange ventetiden ved Rikshospitalet og de store ulikhetene mellom helseregionene er en mye viktigere debatt å ta, sier han.

– Det vi ser til daglig er forskjellsbehandling av hundrevis av mennesker som får et mye dårligere tilbud bare fordi de sogner til Helse Sør-Øst, hevder han.

Mens nettsidene til Fritt sykehusvalg viser at den gjennomsnittlige ventetiden på operasjon etter nakkeprolaps er henholdsvis fire og seks uker i Stavanger og Bergen, må pasienter i Oslo vente mye lenger. Avdelingsleder Sissel Reinlie ved Nevrokirurgisk avdeling opplyser i en e-post til NRK.no at ventetiden på operasjon er inntil ni måneder, avhengig av den enkelte pasients symptomer.

– Alle burde få behandling i samsvar med retningslinjene og god medisin, slik som kronprinsessen har fått. Det vi ser i vår region er at de færreste får behandling innenfor normale og fornuftige frister, sier Slettebø.

– De færreste får behandling innen fristene

Det eksisterer ingen lovpålagte frister for hvor lang tid det skal gå fra henvisning til operasjon, men Helsedirektoratets veileder anbefaler at behandlingen skal starte innen senest tre måneder.

Slettebø anslår at halvparten av dem som står på venteliste i Helse Sør-Øst får et uforsvarlig dårlig tilbud fordi de venter for lenge.

Han forteller at mange av dem som har ventet i over et halvt år, må inn til ny MR-undersøkelse fordi den lange ventetiden har ført til at skadene i nakken har endret seg.

– Dette er en veldig dyr måte å la køen vokse på. Sykehusene har flinke folk og godt utstyr, men knapp kapasitet. Når køen blir for lang, må vi bruke den knappe kapasiteten til å administrere køen, sier Slettebø.

Pasientene betaler prisen, advarer Slettebø. Ifølge ham risikerer mange av pasientene som har ventet i over seks måneder at resultatet etter operasjon blir dårligere enn det kunne ha vært.

– Fagfolk anbefaler tre måneders ventetid fra henvisning til operasjon. Seks måneder er øvre grense. Når over 200 har ventet ett år på operasjon, er det en utilfredsstillende situasjon for Rikshospitalet og for helseregionen.

Overlege Slettebø mener situasjonen er så alvorlig at han har sendt en bekymringsmelding om ventetidene ved Rikshospitalet til fylkeslegen i Oslo.

– Vår pågående sak om nevrokirurgi er ikke avsluttet. Hvorvidt ett års ventetid er forsvarlig må selvsagt vurderes i hvert enkelt tilfelle ut fra smerter og eventuelle lammelser, sier fylkeslege Petter Schou til NRK.

Sykehuset benekter uforsvarlighet

Olav Røise, som leder Klinikk for kirurgi og nevrofag ved Oslo universitetssykehus (OUS), medgir at han kunne ønske at ventetiden var kortere.

– Vi har ikke tilstrekkelig kapasitet til å operere innenfor det vi mener er ideell tid, sier han.

Men han tilbakeviser bestemt påstandene om at den lange ventetiden er medisinsk uforsvarlig. Sterke smerter som ødelegger hverdagslivet og lammelser vil ifølge Røise føre til at pasienten prioriteres fram i køen.

– Vi gjør hele tiden de medisinske prioriteringene som er nødvendig for å avklare om det er noe vi må gjøre noe med der og da, eller ikke, sier han.

Røise understreker også at langt fra alle med nakkeprolaps har nytte av operasjon.

– Det er bare 70 prosent som opplever at en slik operasjon hjelper dem. Rundt 25 prosent opplever ikke at operasjonen gjør noe fra eller til, mens fem prosent opplever at det blir verre, sier klinikklederen.

Røise viser også til at OUS er i ferd med å øke kapasiteten slik at færre må vente i flere måneder på operasjon etter nakkeprolaps.

Høie: Kapasiteten må økes

Helseminister Bent Høie (H) sier til NRK at han er glad for at sykehuset er i ferd med å forbedre sin egen kapasitet.

Samtidig understreker han at det er hans ansvar å etablere et system som gjør at pasientene i mindre grad opplever å vente altfor lenge i framtiden.

– Altfor mange venter urimelig lenge på å få hjelp i det offentlige helsevesenet. Det er derfor regjeringen vil innføre fritt behandlingsvalg for de pasientene som har rett til behandling. Da må man ikke betale av egen lomme, når det finnes kapasitet hos private, sier Høie.

Artikkelen fortsetter under videoen:

Men fritt behandlingsvalg vil kreve en lovendring og et nytt finansieringssystem, og Høie kan ikke si når ordningen vil være på plass.

Helseministeren understreker at regjeringen har bevilget mer penger til sykehusene neste år. Dette ble gjort spesielt med tanke på å øke kapasiteten hos private.

– Vi var tydelige på at helseregionene i større grad må bruke private for å løse den lange ventetiden, sier han.