Det opplyser Justis- og beredskapsdepartementet onsdag kveld.
– Politidirektoratet har bedt om en forlengelse av den midlertidige bevæpningen av uniformert innsatspersonell. Regjeringen har vurdert dette. Justis- og beredskapsministeren har samtykket til å forlenge bevæpningen inntil 15. februar 2015, sier statssekretær Hans J. Røsjorde (Frp).
Trusselvurdering
Bevæpningen kom som følge av trusselvurderingen fra Politiets sikkerhetstjeneste og Felles kontraterrorsenter 31. oktober, der blant annet politipersonell er angitt som en aktuell målgruppe for en terrorhandling.
– Politidirektoratet vurderer fremdeles denne trusselen mot polititjenestepersoner som så alvorlig at de ikke anser den ordinære bevæpningspraksisen som tilstrekkelig, heter det i en melding fra Justisdepartementet.
- Les:
Uniformert politi
Bevæpningstillatelsen gjelder uniformert innsatspersonell i tre kategorier: IP1 (beredskapstroppen), IP3 (politidistriktenes utrykningsenheter) og IP4 (øvrig innsatspersonell med årlig trening og godkjenningsprøve for tjenestevåpen).
I en fersk undersøkelse sier 55 prosent av nei til permanent bevæpning av politiet. Samtidig var 38 prosent for dette, ifølge undersøkelsen som Norstat utførte for NRK.
Arbeiderpartiet har gjort det klart at de vil stemme for et representasjonsforslag fra Venstre, og dermed er det flertall på Stortinget mot generell bevæpning.
- Les:
SV: Tynn begrunnelse
Nestleder Bård Vegar Solhjell i SV er kritisk til at justisministeren forlenger den midlertidige bevæpningen av politiet uten å orientere Stortinget.
– Jeg synes det var en tynn begrunnelse sist at å bevæpne alle politifolk er et godt svar på en diffus global trussel, sier Solhjell til NTB.
SV-nestlederen var ikke orientert om forlengelsen av bevæpningen før NTB ringte ham onsdag kveld. Solhjell er kritisk til justisministerens framgangsmåte og frykter at det som nå omtales som midlertidige tiltak, kan bli en langvarig ordning. Han sier dette ettersom det ikke er noe som ser ut til at trusselen fra IS mot Europa vil gå over med det første.
– Men jeg er også kritisk til måten dette gjøres på. Det har ikke vært noen formell prosess med Stortinget rundt dette selv om det denne gang har vært god tid til å forberede noe, sier Solhjell videre.
– Dette framstår som en svært lite grundig prosess og som er svakt begrunnet, konkluderer han.