Loggfører hvert minutt med Breivik

I april kom Oslo tingrett med et kraftig varsku til staten da den ble felt for brudd på menneskerettighetene. De strenge restriksjonene Breivik er underlagt ble av retten ansett som nedverdigende behandling.

Selv om terroristen ikke vant frem på punktet om retten til privatliv, var dommen et nederlag for staten. Begge parter anket, og i januar skal ankene behandles av Borgarting lagmannsrett i Skien fengsel.

En snau måned før rettssaken starter sitter fortsatt Breivik, som den eneste innsatte på avdeling for særlig høy sikkerhet (SHS), i Skien fengsel. Soningsregimet er det strengeste innenfor fengselsmurene, og medfører blant annet at Breivik ikke har kontakt med andre enn de ansatte i fengselet.

Logger og brettspill

Like etter fellelsen i tingretten uttalte ledelsen ved Skien fengsel at de ikke vil endre soningsforholdene som følge av irettesettelsen fra tingretten.

Men etter det NRK kjenner til har Breivik nå langt mer kontakt med de ansatte enn før dommen. Betjentene henvender seg til ham en gang i timen og tidvis kan samtalene vare lenge.

Over for eksempel et brettspill som spilles gjennom gitteret, snakker de med terroristen om alt fra politikk, nyheter, studier og soningsforhold. Men betjentene har ikke lov til å fortelle om seg selv eller diskutere personlige forhold med drapsmannen.

Etter det NRK kjenner til, føres det nøyaktige logger av samtalene og hvor lenge de varer.

Loggene inngår i Kriminalomsorgens dags- og månedsrapporter og vil, etter det NRK forstår, være sentrale bevis i ankesaken. Staten vil bruke loggene til å overbevise lagmannsretten om at soningsregimet ikke er så umenneskelig som tingretten fastslo.

Toppet lag

Når saken begynner 10. januar vil regjeringsadvokat Fredrik Sejersted, sammen med advokat Marius Emberland, prosedere saken i gymsalen i Skien fengsel.

Sejersted mener soningsforholdene Breivik lever under, på ingen måte er umenneskelige og et brudd på menneskerettighetene.

– Det har hele tiden har vært grundige kontroll- og journalføringer av soningsforholdene. Detaljene rundt det får vi komme tilbake til i retten, sier regjeringsadvokaten.

Han mener journalene klart og tydelig viser at Breivik ikke behandles umenneskelig eller nedverdigende, og at tingretten gjorde en feilvurdering.

– Nå får vi en ny sjanse i lagmannsretten. Da vil vi legge frem enda mer bevis enn første gang.

Glassveggen borte

Med ett unntak, da Breiviks mor besøkte ham i fengselet like før hun døde, har han aldri hatt direkte kontakt med andre enn ansatte. Alle samtaler med besøksvenn og advokat har foregått bak en glassvegg i et besøksrom.

• Les også: Disse blir Breivik sammenlignet med

Men i høst endret fengselet praksis og nå lar de Breivik møte advokatene sine uten glassvegg. Når de treffes sitter de på hver sin side av et gitter under overvåkning av betjenter.

I dommen fra tingretten ble staten kritisert for at den var for rigid i sin tolkning av bestemmelsen som beskriver bruk av glassveggen.

Regjeringsadvokaten begrunner avgjørelsen med den løpende vurderingen av soningsforholdene.

– Dette er ikke blitt gjort på bakgrunn av tingrettens dom, men som en del av en løpende vurdering gjennom flere år, sier Sejersted.

Utvidet fellesskap

Det siste året har Kriminalomsorgen også utvidet det sosiale tilbudet Breivik har med de ansatte. To ganger i uken får Breivik tilbringe tid sammen med ansatte i et fellesskapsrom.

Før tingrettssaken var dette samværet begrenset til én time per uke. Uten håndjern lager de mat, drikker kaffe, spiller spill og snakker sammen.

Breiviks forsvarer, advokat Øystein Storrvik, sier Breivik opplever denne kontakten som positiv.

– Han ønsker menneskelig kontakt, og han beskriver det som positivt at det er mer kontakt enn før.

Men til tross for tiltakene fra Kriminalomsorgen, gjenstår det Storrvik mener er hovedpoenget med søksmålet – kontakten med andre innsatte.

– Det er det saken står om, at han fortsatt er isolert på samme måte som tidligere. Juridisk sett har det ikke veldig stor betydning at betjentkontakten økes fordi kontakt mellom innsatt og betjent er veldig annerledes enn kontakt med andre, sier Storrvik.

Strengt soningsregime

Breivik har vært underlagt særlig høy sikkerhet (SHS) siden han ble pågrepet sommeren 2011. I dommen fra april beskriver Oslo tingrett Breiviks soningsregimet som et «fengsel i fengselet».

Tingretten skriver i dommen at Breivik ikke engang har sett andre innsatte under sitt soningsopphold, i og med at alle andre blir låst inn dersom han føres gjennom fellesområdene.

Selv om grunnlaget for å holde Breivik på SHS ikke bestrides, gjør retten et poeng av at det er ikke gjort noen konkrete forsøk på fellesskap med andre innsatte på Breiviks avdeling.

• Les også: Norge har aldri evaluert Breiviks soningsregime

Åtte måneder etter dommen, har Kriminalomsorgen fortsatt ikke gjort noen forsøk på å finne aktuelle kandidater.

Staten fastholder sitt syn om at innsatte på SHS ikke skal omgås innsatte utenfor regimet.

Regjeringsadvokat Sejersted minner om at Kriminalomsorgen hele tiden gjør fengselsfaglige vurderinger for å veie opp for Breiviks manglende kontakt med andre innsatte.

– Vi mener helt klart at han ikke lever under noen form for isolasjon. Han lever under et strengt regime og det skal han gjøre, men det er ikke noe brudd på menneskerettighetene, sier regjeringsadvokaten.

Han minner om at Breivik omgås mange mennesker selv om han ikke omgås innsatte.

– Det er det som kalles kompensatoriske tiltak – at han har andre former for menneskelig kontakt.

Menneskerettighetene går foran

Advokat og ekspert på menneskerettigheter, Thomas Horn, mener tingrettsdommen viser at staten var for rask da de konkluderte med at kontakt med andre innsatte ikke er mulig.

Ifølge Horn bør Kriminalomsorgen i hvert fall vurdere om det er mulig for Breivik å ha kontakt med andre utenfor avdelingen.

– Selv om straffegjennomføringsloven i utgangspunktet ikke gir åpning for det, må den tolkes slik at den er i overensstemmelse med menneskerettighetene. Hvis det er en forutsetning for å oppfylle menneskerettighetene, må det gjennomføres.

Ifølge Horn åpner dermed menneskerettighetene for at Kriminalomsorgen kan gjøre et unntak dersom det er nødvendig.

Samtidig minner han om at staten og Kriminalomsorgen har flere muligheter enn å finne andre innsatte som Breivik kan ha sosial omgang med.

– Det kan for eksempel være omfattende kontakt med ansatte og omfattende besøksmuligheter. Dette er en samlet vurdering, sier menneskerettighetseksperten, og legger til at det som blir avgjørende er hvilken terskel lagmannsretten legger seg på når den skal ta stilling til om det er brudd på loven.

Tre celler

I Skien har massedrapsmannen tilgang på tre celler. En bocelle, en arbeidscelle og en treningscelle på litt over 30 kvadratmeter til sammen. Drapsmannen har god tilgang på dagslys og han kan fritt bevege seg mellom cellene på dagtid.

• Les også: Skien: Anders Behring Breivik gjorde nazihilsen i retten

I tingretten kom det også frem at Breivik har tilgang på skrivepult, TV med innebygget DVD-spiller og X-box. Han har også tilgang til elektronisk skriveverktøy, og i treningscellen disponerer han både tredemølle og en ellipsemaskin.

Men til tross for at han får møte advokatene uten glassvegg, X-box og kortspilling med ansatte, mener terroristen Anders Behring Breivik, mannen som drepte 77 mennesker 22. juli 2011, at han blir umenneskelig behandlet.

Er Breivik opptatt av sine rettigheter, eller bruker han rettsmulighetene til å få ut egne ideologiske budskap?

– Han ønsket dette søksmålet for få brutt isolasjonen, og det har vært grunnmålet bak søksmålet. Det har han stått fast ved hele tiden, og menneskerettighetene er det redskapet som kan brukes for å bryte isolasjonen, sier Breiviks forsvarer, Øystein Storrvik.