Vi oppsummerer partienes oppslutning på NRKs partibarometer for 2016. For Høyre viser tallene (prosent):
- Beste måling: 26,2 (oktober)
- Verste måling: 21,5 (juni)
- Snitt 2016: 24,4
- Valgresultat 2013: 26,8
– Det hadde ikke vært et så verst valgresultat når man har sittet i regjering, men vi har jo ambisjon om å gjøre det enda bedre, sier statsminister og Høyre-leder Erna Solberg om snittet på 24,4 prosent.
Da Høyre og Frp tok over makten i 2013, var det først og fremst Frp som fikk spørsmål om hvordan de skulle unngå å miste velgere når de gikk fra opposisjon fra posisjon.
De første årene var det også Frp som blødde mest på målingene.
– Høyre klarte aldri hente seg opp
Men målingene Norstat har gjort for NRK gjennom 2016 viser at Frp har holdt seg rundt valgresultatet tre og et halvt år ut i regjeringsperioden. Slik er det ikke for Høyre.
- Frps snitt for 2016 er 16,1 prosent, kun 0,2 prosentpoeng lavere enn valgresultatet i 2013.
- Høyre, derimot, har et snitt for 2016 som ligger 2,4 prosentpoeng under oppslutningen de fikk ved sist stortingsvalg.
- Siden 2013 har Frp hatt åtte målinger på eller over valgresultatet. Seks av dem er fra 2016.
- Høyre har totalt hatt fem målinger over valgresultatet. Ingen av dem er fra 2016. Sist gang det skjedde var i oktober 2014.
Statsviter og valgforsker Svein Tore Marthinsen påpeker at Fremskrittspartiet jevnt over ligger høyere enn på Norstats målinger, enn på målinger fra andre institutter.
– Ingen sitter med fasiten, men det er greit å ha det i bakhodet, sier han.
Gjennomsnittet av nasjonale meningsmålinger de siste fem ukene, som Poll of polls har regnet ut, viser at også Frp ligger under valgresultatet.
– Begge blå partier ligger nå under nivået for 2013. Frp har variert mer enn det Høyre har gjort. Høyre lå høyere på flere målinger fram til høsten 2014, men så ramlet de ganske kraftig. Budsjettprosessen den gang var medvirkende, og de har aldri klart å hente seg helt opp igjen, sier Marthinsen.
– Stor velgerlekkasje til Ap
Årets siste partibarometer i NRK, som ble utført helt i slutten av november, viser at 71 prosent av dem som stemte Høyre i 2013 svarer at de ville gjort det samme dersom det var valg i morgen.
Hele ti prosent av Høyres 2013-velgere svarer at de nå ville gitt sin stemme til Arbeiderpartiet.
– Det er en stor velgerlekkasje. Høyre må vinne tilbake noen av de velgerne dersom de vil beholde makten. De må også få noen av dem som har satt seg på gjerdet til å komme ned igjen, sier Marthinsen.
Regjeringsslitasje, altså at de som styrer landet sliter med å beholde velgerne, er ikke et nytt fenomen i norsk politikk. Ifølge Marthinsen tyder mye på at hovedjobben for Høyre i 2017 ikke blir å vinne flere mandater på Stortinget, men å forsvare nok mandater til at det borgerlige flertallet ikke glipper.
– Summa summarum ligger begge blå partier dårligere an nå. Valget må handle om å begrense tilbakegangen, sier han.
På spørsmål om hvordan Solberg vil vinne tilbake velgerne som har gått til Ap, svarer hun at Høyre skal vise til resultatene av politikk, innen skole, helse og samferdsel.
– I tillegg skal vi snakke om hva vi ønsker å gjøre i neste periode. Vi har bevist at vi kan følge opp våre valgløfter. Det gir tillit til at vi kan løse også de nye sakene på dagsorden. Vi vil gjøre helsevesenet enda bedre, sikre barn god oppvekst med mer kunnskap i skolen, styrke tryggheten i Norge og ikke minst fortsette arbeidet for å omstille Norge slik at det skapes flere jobber i det private, sier Solberg i et skriftlig svar til NRK.
Uklar borgerlig blokk
Selv om Høyre mister velgere til Ap, har de fire borgerlige samarbeidspartiene hatt flertall på åtte av årets elleve partibarometre.
Solbergs mål er at dagens to regjeringspartier, Høyre og Frp, etter valget 2017 skal få med seg støttepartiene KrF og Venstre inn i regjering.
Men KrF fattet i november et landsstyrevedtak om at de ikke vil sitte i regjering med Frp. De mener den politiske avstanden er for stor, og vil heller ikke gjenta løftet fra 2013 om at et borgerlig flertall skal gi en borgerlig regjering. Venstre har ikke formelt bestemt seg ennå, men partileder Trine Skei Grande sa i sin landsmøtetale i vår at drømmen er en blågrønn regjering uten Frp.
Men etter meningsmålingene å dømme må dagens fire samarbeidspartier på en eller annen måte finne sammen dersom Erna Solberg skal fortsette som statsminister. Ingen av NRKs partibarometre i 2016 viser borgerlig flertall uten Frp, og Frp har sagt at de ikke vil støtte en regjering de selv ikke er en del av.
Samtidig viser de turbulente budsjettforhandlingene i høst at særlig klimasaken gjør det vanskelig for de fire partiene å finne sammen.
– Det har vært en litt krevende høst på borgerlig side. Det er et samarbeid mellom fire partier som vil mye, men som også har fått til mye, sa Solberg under sin halvårlige pressekonferanse før jul.
Omstilling jobb nummer én
Mens bilpakker, ultimatum og brudd har ført til de største overskriftene, mener Solberg at budsjettavtalen viser at både KrF og Venstre vinner viktige politiske seire med borgerlig styre. Da hun oppsummerte halvåret sa hun at KrF kan si til sine velgere at budsjettforliket innebærer den største satsingen innen barne- og familiepolitikk noensinne. Venstre kan ifølge Solberg feire viktige klimagjennomslag.
– Vi leverer resultater, fastslo hun.
På NRKs spørsmål om hva som har vært den tøffeste oppgaven i 2016, er ikke svaret budsjettforliket på Stortinget, men omstillingen av det norske samfunnet.
– Det er arbeidet for å omstille Norge slik at vi kan skape flere jobber i privat sektor. Det er krevende arbeid som tar tid, men det er viktig å holde fokus på det gjennom enkeltsaker og budsjettarbeid, sier Solberg.
– Hva er du mest fornøyd med å ha fått til i 2016?
– Velferd: Helsesatsing som løfter psykisk helse og rusomsorg, samtidig som færre står i kø for å få behandling. Vi har satt oss som visjon å skape pasientens helsevesen. Det er vi godt i gang med sammen med de tusener som jobber i helsesektoren.
– Hvilke saker blir viktigst når du skal jobbe for å sikre fortsatt borgerlig regjering etter 2017?
– Viktigst for meg er den langsiktige omstillingen som skaper private jobber og bedrifter som bidrar til statsbudsjettet, ikke lever av statsbudsjettet. Dette dreier seg om gode rammevilkår, blant annet skatt, satsing på forskning, og samferdsel. Og jeg har stor tiltro til velgerne, så jeg tror den saken som er viktigst for samfunnet, er den som blir viktigst for gjenvalg av borgerlig alternativ.
